fredag 9. oktober 2009

I gamle dager del 1

Jeg har en del rare minner som får meg til å føle at jeg vokste opp en gang  i "gamle dager". "Gamle dager" er pr. definisjon alt som er riktig gammelt. Mye mer enn syv år, som min yngste datter Maia ville ha sagt det.

Da jeg var liten var vi nok nokså fattige tror jeg, eller i alle fall føles det slik når jeg sammenligner med hvordan de fleste har det i dag. Kanskje var det at mulighetene ikke var så mange, eller om det var pengene det ikke var mye av. Ikke vet jeg, men det gjør egentlig ingenting. Jeg tror jeg var heldig  og fikk med meg verdier som kanskje ikke dagens unge får med seg.

I gata der jeg vokste opp var det mange, mange unger. De ni blokkene som lå rundt et lite tun var rammen rundt våre liv. Her lærte vi å sykle uten redsel for biler, her fikk vi våre skrubbsår både de fysiske og sjelelige, her sloss vi og her fikk jeg mitt første kyss av Per. Som var fire år og luktet meitemark. Et knallvått kyss i øsende regnvær etterfulgt av en alvorlig diskusjon om meitemarkene vokste ut igjen hvis man delte dem i to.
Her, i dette barne-eldoradoet besto dagene av å lage roseparfyme på sommeren. Har du aldri vært borti roseparfyme, så innebærer det å høste roser, mose dem sammen med litt vann og smøre det på seg. Jeg tror vi ble mer rosa enn roseduftende men det holdt oss i alle fall i aktivitet.

Det beste var tiden hvor hvor nypene var modne. Vi høstet innmaten i store bøtter som vi helte nedover ryggen til hverandre og tok igjen for alle de urettferdighetene vi følte vi hadde opplevd  de siste ukene. Det ble kalt "kløpulver" og virket som det også. En god porsjon nype-innmat kunne gjøre ryggen rød og natten søvnløs for enhver uheldig stakkars om fikk dette innenfor genseren.

Men når vi ikke skrev ned bilnummre, lagde kløpulver eller lagde roseparfyme så ventet vi på postmannen.
Den lange mannen med hatt og grønn uniform og med en slitt  grønn liten skulderveske  på skrå over brystet. Han hadde med seg brev. Og gummistrikk! Brun gummistrikk som luktet rart. Var vi høftlige og spurte pent gav han oss strikk. Etterpå satt vi å knyttet strikkene sammen til en lang, lang strikk som vi hoppet strikk med. Alle i gata var med å hoppe til det bare var noen få igjen som klarte å hoppe høyest. Jeg husker at strikken nappet i de lyse dunene på leggen og gjorde vondt. Det var ingen som hade råd til ordntli' strikk, som som var kjøpt i butikken. Det var for dyrt. Det kunne ta flere uker  med tigging å få lang nok strikk for vi var mange i gata og mange som ville hoppe. Av og til gjorde vi tjenester for postmannen som å levere et brev i den borteste oppgangen, så han slapp å gå helt bort dit. Da ga han oss flere gummistrikk som takk. Det gikk på omgang å oppbevare strikken til neste dag, og på slutten av sommeren var den morken og full av knuter, men da var også sommeren på hell og aktiviteter som meitemark- deling og epleslang tok mer og mer over for strikkhopping.

I dag koster en strikk nitten kroner og du kan få den i alle mulige lengder, med farger, selvlysende og med og uten glitter. Jeg må påstå at den  absolutt har mistet sin sjarm. Ingenting slår brun gummistrikk som napper i hårene på små barnebein en sensommerdag man tror man eier hele verden og alle dager var fyllt av solskinn og fuglekvitter.
Postmannin i grønn uniform er borte og erstattet med en mann i rød trendy drakt som kjører bil så unger og katter skvetter og leverer post og reklame i hytt og pine mens bilstereoen står på full guffe og drukner alle sommerlige lyder.

Allting var ikke så mye bedre i gamle dager, men noen ting var det. Helt sikkert!                      

Chill Factor og Basic honky tonk anatomy

Torsdag og dansing igjen. Var allerede helt utslitt før jeg begynte så det sier noe om hva slags tilstand jeg var i etter dansingen. Gud bedre, at det går an å svette så mye og være så sliten! I dag verker fotsålene av alle ting. Jeg har aldri treningsverk i muskler, men under fotsålene gjør det vondt som bare fy!

Vi hadde Basic honky tonk  anatomChiy på begynnerkurset og Chil factor (nedenfor) på videregående. Førstnevnte har jeg ikke funnet en video på ennå.
Chill factor finner du her;


mandag 5. oktober 2009

Når ting ikke virker her inne

Det er koselig å høre at flere benytter seg av denne bloggen til å lære seg dansene, slik jeg har stått hjemme å svettet over koreografi og videoer for å lære meg en dans.
Imidlertid hender det at ting ikke virker slik det skal, eller slik man tror det skal.
Hvis du trykker på start-symbolet på videoen og du bare ser en snurrende dingsboms så betyr det at den driver å laster ned videoen. Noen videoer tar laaang tid å laste ned da de tar stor plass, andre går kjappere. Dette kan ikke jeg gjøre noe med.
En annen ting er din maskin og din netttilkobling. Har du lav hastighet kommer dette til å gå tregt, ja endog bli vist med masse pauser.  Dette kan ikke jeg gjøre noe for heller. Desverre.

Så kommer en tredje faktor inn også, og det er hva Youtube gjør og hva eieren  av videoen gjør. Det er nå engang slik at de som har spilt disse videoene inn har vært så vennlige å legge dem inn på youtube slik at vi alle kan nyte godt av dem. Av og til hender det at de fjerner dem og da virker jo ikke linkene mine.
Og så hender det at youtube kødder til tingene, at nettstedet er nede, eller at de forbyr en video basert på at rettighetshaverne til musikken som blir spilt i dansevideoene krever det. Ja, det er kanskje flaks i det hele tatt at dette virker! hihi!

Jeg må jo bare tillegge at det lureste dere gjør er å lage en konto på Youtube. Det eneste du trenger er en nick, et passord og en mailadresse. Det er helt gratis, helt ufarlig og det du får igjen er muligheten til å, når du ser kule, flotte, morsomme, lærerrike videoer, å klikke på dem og lagre dem i den egen liste. Jeg har laget flere lister som jeg har tilgang på. Lister med kule danser jeg kunne tenke meg å lære, utrolige morsomme videoer, danser jeg har lært på Buckaroo, danser jeg har lært på Kom og Dans osv. Listene er bare mine og du bestemmer selv om noen får se dem eller ikke, men er en lettvint måte å ha tilgang på akkurat de videoene du synes er bra uten å måtte søke etter dem for hver gang.

Og hvis du ikke vet hva Youtube er, så er det et nettsted hvor hundretusener av mennesker har lagt ut sine videoer. Har ligger ALT. Og da mener jeg ALT! Her kan du lære hvordan du skal pusse tennene, brette servietter, skifte eksosanlegget, lære å danse og andre fysiske utfoldelser med atten års grense som man kanskje ikke helt har lyst å se på. Youtube er elsket og hatet. Og adressen er selvfølgelig youtube.co

Du har en søkefunksjon der inne som gjøre at du kan søke på den dansen du vil se. Det lønner seg å legge til "linedance" etter søkeordet hvis det er dansen du skal ha tak i.

Sånn, det var bare litt sånn aftenpludder fra min side, forhåpentligvis litt informativt for de som ikke vet alt dette fra før.

Ja, forresten, hvis du har konto på youtube kan du også abbonere på videoer fra dine favoritter.Det betyr at du får melding hver gang din dansegruppe har lagt ut en  ny dans. Og det er jo en smule kult da!

Her er forresten to videoer til av 2hell and back. Den første er fra en dansekonkurranse og de små er jo  nokså søte da!

Og siste er fra Potkomnat som har et uttall veldig bra dansevideoer på youtube. Enjoy!