mandag 2. november 2009

Svineinfluensa

Bare navnet gjør at jeg tenker både på sofagriser, krøllet hale, snyteskaft og alle andre morsomheter jeg fikk servert da jeg og resten av familien minus Maiamor lå syke i august i det som alle trodde var svineinfluensa. Muligens kan det ha vært abstinenser etter ferieslutt vi led av, hvem vet. For ikke en eneste lege ville ta i oss og diagnosen ble stilt via telefon. 
Uansett hva det var, så overlevde vi alle sammen. Det var en mild influensa og ikke den typen som har etterlatt undertegnede som et utslitt ribbeduftende vrak under julegranen i romjulen med 40 i feber og fantasier om julenisser og engler daler ned i sjul.

At Maia minstemann forble like frisk selv om vi andre lå og hostet løs lungene våre var et lite mirakel ,men så er jo hele den ungen et eneste stort mirakel også da.

Imens har svineinfluensahysteriet antatt større høyder. Nå vet folk knapt om det er svineinfluensaen eller vaksinen som kommer til å ta liv av dem. Overskriftene i avisene har blitt mer og mer fantastiske og kaoset og usikkerheten blandt folk er uten ende.
For hva skal man tro?

Først skal vi vaksinere oss, alle sammen. Så er det bare de syke og eldre, men så er det de gravide også. Men det kan jo hende de dør av det, eller overlever. Det er de sannelig ikke sikre på. Og selv om man blir vaksinert kan man få influensaen, og hva er vitsen da?

Vaksinen skal redde nordmenn og millioner av vaksiner er innkjøpt. Men så vil åtti prosent av befolkningen ikke ha den for deretter å snu til at åtti prosent vil ha den. Men når min mor på sytti år går for å få den, får hun beskjed om at hun er for gammel. Mister man menneskeverdet når man er over sekstifem? Ikke verdt å spare på? Jeg bare spør jeg, for uten min mor så hadde vi andre knapt overlevd slik som hun står på å hjelper oss alle sammen. Hun har fire barn og snart ti barnebarn og stiller opp dag og natt for at vi andre skal klare tidsklemma og svineinfluensaen. Men når det kommer til stykket er da altså ikke verdt å reddes?

Jeg tør ergo ikke engang stille meg opp i kø jeg da. For jeg er jo bare mamma til to og uføretrygdet. Verdien min må jo være minimal. Jeg klarer jo til tider knapt å komme ut av sengen på våte kalde dager så jeg blir nok plassert helt bakerst i køen.

Ille er det jo også at du kan få dette svineriet flere ganger. I alle fall påståes det. Den ene uken. Neste uke kan man ikke det. Men så er det ikke sikre likevel og kanskje kan man få det selv om man er vaksinert også. For elendigheten kan jo mutere og stakkars oss da!!!

Imens sitter jeg nå her med feber, sår hals, hodepine og verking i kroppen nok en gang. Maia minstemann har også gått i hi under dynen med feber og de samme symptomene og så kan man jo bare lure på om det er svineinfluensa denne gangen, eller den forrige, eller både og eller ingenting. For ingen leger vi ta i  oss, ingen vil ta blodprøver av oss heller.
Og neida... det har verken grodd ut svinehale eller svinebust eller snyteskaft på noen av oss. Men sofagriser... ja det har vi alltid vært.



Ingen kommentarer: