onsdag 25. november 2009

Stearinlys og spikermatte!


De siste ukene har vært fæle. Rett og slett. Enkelte uker er rett og slett sånne man vil putte i glemmeboken. Gårsdagen gikk med å ligge med hodet under dyna og be til Gud om at jeg ville holde ut.
Smerter, skjønner du. Det er smerter som av og til tar livet av meg. Nesten. Jeg forsøker å være snill pike, stå på, presse meg til det ytterste og enda lengre, stille opp for den ene og den andre, sluker noen smertestillende i ny og ne for å kunne stå på enda mer og så tar jeg ikke hensyn til kroppen som for lengst har brølt seg hes i et forsøk på å få litt oppmerksomhet og litt respekt.
Snill pike syndromet. Hvor mange kvinner i min generasjon og forrige generasjon led ikke av det? Og det verste er at jeg ved min adferd sannsynligvis gir det videre til mine egne to jenter.  Ikke det at det er gæærnt å være snill. Det er absolutt en egenskap alle burde strebe etter å være, men det er galt når man er så snill at man til slutt nesten tar livet av seg selv for å gjøre andre til lags.

Tenk at jeg snart er femti år og fremdeles snill pike. Skulle tro at snart femti leveår skulle gitt mer et erfaringsgrunnlag som tilsa at jeg hadde lært nok til å sette ned foten litt oftere. Men nei da...
Vil jeg noensinne lære? Vil jeg noensinne bli så kjent med meg selv at jeg skjønner når nok er nok? Jeg aner ikke. Jeg forsøker virkelig hardt men så er det noe med at når hodet er friskere enn kroppen  og så vil hodet så veldig mye. Men kroppen klarer ikke å følge etter. Hodet har tusen ideer, planer, svære greier som jeg har lyst å gjennomføre. Ja, jeg kunne godt forandre hele verden. Jeg har millioner av ting jeg skulle ha gjort, og så durer jeg frem og hører ikke at kroppen knirker, roper, skriker og til slutt brøler.

Så ligger jeg der da. Igjen. Fullstendig utmattet. Har ikke sovet noe på fjorten dager. Har hatt to uker med kontinuerlig migrene, dag og natt. Sinnsvake nakkesmerter, armene fungerer ikke og jeg ligger og ber til Gud om å fjerne smertene før jeg tørner.

I dag våknet jeg med mindre smerter. Pusterom. Deilig. En veninne tok meg på luftetur med innbakt lunch. Og selv om jeg sjanglet etter en halv time, kaldsvettende og helt utslitt, så rakk jeg å kjøpe stearinlys og spikermatte.

Stearinlys er viktig når man føler seg dårlig. I et lite lys ligger minnet om tusen deilige kvelder, koselige minner om venner på middag, minner om speiderbål i ungdsomstiden, fyr i peisen, julaften, bursdagskaker med lys på, fyrverkeri og romantikk. Alt samlet i et eneste lysende liten flamme. Kanskje det er derfor jeg aldri kan få nok lys og lykter. Nå brenner det tre lilla lys på bordet hos meg. Vakkert!

Og spikermatte. Jeg har ikke umiddelbart noen gode minner om spikermatter annet enn et minne fra min barndom om en langhåret skjeggete fyr som luktet rart og som gikk rundt med en trebit med spiker i  under armen og forundret oss alle med å legge seg på den uten å bli gjennomhullet. Og med det stuntet tjente han noen små slanter. Nå har jeg ikke noen planer om å legge meg ned på spikermatte en lørdag midt på Karl Johan for å tjene noen penger, selv om jeg godt kunne trengt litt ekstra nå før jul, men jeg har tenkt å legge meg på den her hjemme.
Jeg har nemlig klokketro på den helsebringede effekten av å legge seg på seks tusen pigger, og da jeg fant spikermatten til den nette sum av 249,- så var det bare å slå til!

Nå har jeg ligget på matten til stor latter for mine to småtroll.  Jeg tror ungene ble litt imponert også. Over den gærne moren deres som lå på seks tusen pigger og attpå til  så ut til å nyte det! Og effekten? Bortsett fra seks tusen hull i ryggen så fikk jeg  igang blodsirkulasjonen i ryggen. Føler meg varm og god og myk helt fra rumpa og opp i nakken. Føler meg avslappet, og det føles godt. Tro  kan flytte fjell. Spikermatte kan lage mange hull.


lørdag 21. november 2009

Workshop

I dag har jeg vært på danseworkshop på Skedsmo Western Club med Daniel Trepat og Raymond Sarljemin som instruktører. Det var første gang jeg har danset med andre lærere enn de som underviser oss på  Buckaroo, i alle fall når det gjelder linedance. Jeg har jo danset magedans med mangfoldige nasjonale og internasjonale instruktører, men det blir liksom noe annet.

Vi var igjennom fem danser på noen få timer, og jeg må si at på et par av dansene hadde jeg problemer med å følge med, det gikk nok litt for fort frem i forhold til mine linedance kunnskaper. Men det gjorde liksom ingenting, for jeg koste meg hele tiden, gjorde mange nye erfaringer, både om meg selv og om måten andre underviser på og lært noen nye kule danser. Dog trengs det nok litt mere øving, Sier ikke mer.

Jeg må bare si at det var en fryd å se på alle de fantastisk dyktige danserne som var på kurset. Det var utrolig gøy å se og jeg er dypt imponert over nivået på danserne der.

Her er Heaven in my Woman's eyes av Daniel Trepat.


It's you world med Daniel Trepat og Craig Bennett lærte vi også!


Future sex av Raymond Sarlemijn og Roy Verdonk danset vi også:

torsdag 19. november 2009

Dumt

Selv om linedance er så morsomt så har jeg i dag fått restriksjoner på dansingen min. I og med at jeg har så mye skader i nakken får jeg ikke lov til å danse til hurtigste dansene med mye hopp og sprett da jeg blir enda verre, og joda... det har jeg kjent. Etter mandagens nokså iherdige dansing i hurtig tempo med mye hopp og sprett har jeg vært helt sengeliggende med grufulle smerter i nakken og hodet.

I dag har jeg derfor ikke danset, forsøker derimot å ta det med ro og bli frisk så jeg kan bli med på lørdagens workshop med Daniel Trepat og Raymond Sarlemijn på Skedsmo Western Club.


torsdag 12. november 2009

Love Bug og Swing ! Sweet Pussycat

I dag lærte vi to nye danser:  Love Bug og Swing Sweet Pussycat.
Det er alltid så gøy å lære noe nytt, nye stegkombinasjoner, nye stiler osv selv om jeg sliter meg ihjel med dansene fra forrige uke fordi jeg ikke fikk vært på repetisjonen og heller ikke øvd noe hjemme grunnet sykehusinnleggelse og dårlig helse. Jeg satser på at jeg kommer til å klare å få danset litt i uken som kommer så jeg får inn disse dansene i "systemet" mitt. Jeg hater nemlig å stå å kope på et dansegulv og ikke skjønne bæret....

Det er flere gode og mindre gode videoer på Love Bug. Jeg har trukket frem en av en svens gruppe;


Og en annen som tar for seg koreografien i små skritt, dog litt annerledes enn vi lærte den da de har noen variasjoner på annen hver vegg som ikke vi lærte, uten at det har noen større betydning.




På videregående begynte vi å lære Swing Sweet Pussycat, den går utrolig kjapt, er utrolig gøy og jeg gleder meg til jeg klarer å få stokket beina litt bedre enn jeg klarte i kveld.





Eller du kan se denne


torsdag 5. november 2009

Mama, take me home og Double Trouble

En ting kan man med sikkerhet si om meg og det er at jeg i alle fall er veldig ivrig med denne dansingen min. Jeg ble kjørt med ulende sirener og blålys til Rikshospitalet i går med skikkelig pusteproblemer. Virkelig sånne nå-dør-jeg-jeg-blir-kvelt problemer hvor du må bruke absolutt alt du eier og har muskler for å få inn luft i lungene for deretter å bruke like mye for å puste ut. Så viste det seg at det var en virusinfeksjon som hadde gjort at slimhinnene i strupen var blitt så hovne og passasjen så smal at det var det som kvelte meg kombinert med en god del slim og dritt jeg fikk hostet opp.

Men kortison reddet meg, for en utrolig effekt! Og i dag fikk jeg slippe hjem igjen, men en god del kortison i vesken og i blodet.
Så da var det bare å slenge seg på dansingen selv om jeg var utslitt, svingstang, matt og trett. For jeg har lengtet et halv år på å lære " Mama, take me home" og ikke tale om at jeg skulle gå glipp av denne!! Synes den bare er så utrolig kul!!!! Bare for å ha sagt det, så er det kun denne dansen og Double trouble jeg danset i dag, jeg sto over resten. Er ikke helt dum heller da...



Og når jeg først var igang så måtte jeg jo ha med meg Double Trouble også! Det er en dans som er såpass utfordrende at den er gøy å danse. Jeg elsker utfordringer på dansesiden, for følelsen av seier når du endelig klarer det er så utrolig stor! Nå danset vi den på nedsatt hastighet i dag og målet må jo være at vi etterhvert klarer å danse den på full hastighet. Hvis det er fysisk mulig da!

Jeg finner ikke en eneste video med Double trouble, hvis noen vet om noen blir jeg glad for å få vite det, så jeg kan legge det ut.



mandag 2. november 2009

Svineinfluensa

Bare navnet gjør at jeg tenker både på sofagriser, krøllet hale, snyteskaft og alle andre morsomheter jeg fikk servert da jeg og resten av familien minus Maiamor lå syke i august i det som alle trodde var svineinfluensa. Muligens kan det ha vært abstinenser etter ferieslutt vi led av, hvem vet. For ikke en eneste lege ville ta i oss og diagnosen ble stilt via telefon. 
Uansett hva det var, så overlevde vi alle sammen. Det var en mild influensa og ikke den typen som har etterlatt undertegnede som et utslitt ribbeduftende vrak under julegranen i romjulen med 40 i feber og fantasier om julenisser og engler daler ned i sjul.

At Maia minstemann forble like frisk selv om vi andre lå og hostet løs lungene våre var et lite mirakel ,men så er jo hele den ungen et eneste stort mirakel også da.

Imens har svineinfluensahysteriet antatt større høyder. Nå vet folk knapt om det er svineinfluensaen eller vaksinen som kommer til å ta liv av dem. Overskriftene i avisene har blitt mer og mer fantastiske og kaoset og usikkerheten blandt folk er uten ende.
For hva skal man tro?

Først skal vi vaksinere oss, alle sammen. Så er det bare de syke og eldre, men så er det de gravide også. Men det kan jo hende de dør av det, eller overlever. Det er de sannelig ikke sikre på. Og selv om man blir vaksinert kan man få influensaen, og hva er vitsen da?

Vaksinen skal redde nordmenn og millioner av vaksiner er innkjøpt. Men så vil åtti prosent av befolkningen ikke ha den for deretter å snu til at åtti prosent vil ha den. Men når min mor på sytti år går for å få den, får hun beskjed om at hun er for gammel. Mister man menneskeverdet når man er over sekstifem? Ikke verdt å spare på? Jeg bare spør jeg, for uten min mor så hadde vi andre knapt overlevd slik som hun står på å hjelper oss alle sammen. Hun har fire barn og snart ti barnebarn og stiller opp dag og natt for at vi andre skal klare tidsklemma og svineinfluensaen. Men når det kommer til stykket er da altså ikke verdt å reddes?

Jeg tør ergo ikke engang stille meg opp i kø jeg da. For jeg er jo bare mamma til to og uføretrygdet. Verdien min må jo være minimal. Jeg klarer jo til tider knapt å komme ut av sengen på våte kalde dager så jeg blir nok plassert helt bakerst i køen.

Ille er det jo også at du kan få dette svineriet flere ganger. I alle fall påståes det. Den ene uken. Neste uke kan man ikke det. Men så er det ikke sikre likevel og kanskje kan man få det selv om man er vaksinert også. For elendigheten kan jo mutere og stakkars oss da!!!

Imens sitter jeg nå her med feber, sår hals, hodepine og verking i kroppen nok en gang. Maia minstemann har også gått i hi under dynen med feber og de samme symptomene og så kan man jo bare lure på om det er svineinfluensa denne gangen, eller den forrige, eller både og eller ingenting. For ingen leger vi ta i  oss, ingen vil ta blodprøver av oss heller.
Og neida... det har verken grodd ut svinehale eller svinebust eller snyteskaft på noen av oss. Men sofagriser... ja det har vi alltid vært.



torsdag 29. oktober 2009

Burnin love

Torsdag og tre timers dansing! Jippi!!!! Fikk jo virkelig forsøke om svettekjertelene virket i dag, og det gjorde de! Fant også ut at jeg har en muskel på undersiden av venstre fot på yttersiden som jeg aldri har visst om før, den fikk nemlig virkelig trent seg i dag under "Burnin love"! Jeg og flere med meg høres vel ut som et eneste klagekor etterpå, så mye rare vondter vi fikk av å danse denne dansen, men gudbedre så moro det var selv om vi følte oss 180 år!
Egentlig er jeg fryktelig gammel, jeg ser bare så fordømt godt ut! haha!!
Vel, her er i alle fall en temmelig god vido på denne dansen. Først en kjapp gjennomgang av stegene og deretter med musikk. Enjoy!



Ja, og mens du er igang med å myse på Burnin love så sjekk ut denne unge gutten her danser da. Utrolig godt gjort og med utrolig attitude og  publikumsdekke!




fredag 23. oktober 2009

Denne var jo lit kul da!

Når jeg rusler rundt på Youtube hender det at jeg støter på noen danser som jeg faller litt for og denne her var jo litt kul da! It's a country thing heter den;


torsdag 22. oktober 2009

Love Trick og Chicken Fried

Dagens økt med dansing er over og jeg må vente helt til mandag for å danse igjen. Det føles som en evighet men jeg tror ryggen min er veldig glad for det. Fyttikatta, ryggen min har vært skikkelig kvalm i dag, funnet på all verdens sprell og ubehageligheter, så jeg la meg selv på is et time før dansingen i håp om å få stoppet det som var på gang baki der.
Dessuten tror jeg hodet også trenger en pause nå. Klarte ikke engang å få lagret Chicken fried på harddisken før den også sa takk for seg. Så jeg tror jeg skal ta det med ro litt nå, bortsett fra på lørdag da. Da skal jeg se på Jahn Teigen og Anita Skorgan og ut å spise etterpå med gubbelure. Forsinket bursdagsfeiring heter det. Gleder meg veldig!

Dagens danseøkt var lagt opp til at vi skulle lære oss koreografien selv. Dette er noe jeg liker innmari godt, det er godt å få brynet seg litt. Var derimot ikke så gøy når jeg ikke klarte å tenke en eneste tanke. Love Trick satt midt i sikringsboksen, den var gøy å danse! Chicken Fried er sikkert også morsom bare jeg lærer meg den litt bedre enn jeg klarte i dag.

Her har jeg funnet ut to videoer som viser de to dansene, så nå skal jeg sette meg ned å studere den friterte kyllingen litt så jeg forhåpentligvis klarer den til mandag!


Love Trick


Chicken fried

fredag 9. oktober 2009

I gamle dager del 1

Jeg har en del rare minner som får meg til å føle at jeg vokste opp en gang  i "gamle dager". "Gamle dager" er pr. definisjon alt som er riktig gammelt. Mye mer enn syv år, som min yngste datter Maia ville ha sagt det.

Da jeg var liten var vi nok nokså fattige tror jeg, eller i alle fall føles det slik når jeg sammenligner med hvordan de fleste har det i dag. Kanskje var det at mulighetene ikke var så mange, eller om det var pengene det ikke var mye av. Ikke vet jeg, men det gjør egentlig ingenting. Jeg tror jeg var heldig  og fikk med meg verdier som kanskje ikke dagens unge får med seg.

I gata der jeg vokste opp var det mange, mange unger. De ni blokkene som lå rundt et lite tun var rammen rundt våre liv. Her lærte vi å sykle uten redsel for biler, her fikk vi våre skrubbsår både de fysiske og sjelelige, her sloss vi og her fikk jeg mitt første kyss av Per. Som var fire år og luktet meitemark. Et knallvått kyss i øsende regnvær etterfulgt av en alvorlig diskusjon om meitemarkene vokste ut igjen hvis man delte dem i to.
Her, i dette barne-eldoradoet besto dagene av å lage roseparfyme på sommeren. Har du aldri vært borti roseparfyme, så innebærer det å høste roser, mose dem sammen med litt vann og smøre det på seg. Jeg tror vi ble mer rosa enn roseduftende men det holdt oss i alle fall i aktivitet.

Det beste var tiden hvor hvor nypene var modne. Vi høstet innmaten i store bøtter som vi helte nedover ryggen til hverandre og tok igjen for alle de urettferdighetene vi følte vi hadde opplevd  de siste ukene. Det ble kalt "kløpulver" og virket som det også. En god porsjon nype-innmat kunne gjøre ryggen rød og natten søvnløs for enhver uheldig stakkars om fikk dette innenfor genseren.

Men når vi ikke skrev ned bilnummre, lagde kløpulver eller lagde roseparfyme så ventet vi på postmannen.
Den lange mannen med hatt og grønn uniform og med en slitt  grønn liten skulderveske  på skrå over brystet. Han hadde med seg brev. Og gummistrikk! Brun gummistrikk som luktet rart. Var vi høftlige og spurte pent gav han oss strikk. Etterpå satt vi å knyttet strikkene sammen til en lang, lang strikk som vi hoppet strikk med. Alle i gata var med å hoppe til det bare var noen få igjen som klarte å hoppe høyest. Jeg husker at strikken nappet i de lyse dunene på leggen og gjorde vondt. Det var ingen som hade råd til ordntli' strikk, som som var kjøpt i butikken. Det var for dyrt. Det kunne ta flere uker  med tigging å få lang nok strikk for vi var mange i gata og mange som ville hoppe. Av og til gjorde vi tjenester for postmannen som å levere et brev i den borteste oppgangen, så han slapp å gå helt bort dit. Da ga han oss flere gummistrikk som takk. Det gikk på omgang å oppbevare strikken til neste dag, og på slutten av sommeren var den morken og full av knuter, men da var også sommeren på hell og aktiviteter som meitemark- deling og epleslang tok mer og mer over for strikkhopping.

I dag koster en strikk nitten kroner og du kan få den i alle mulige lengder, med farger, selvlysende og med og uten glitter. Jeg må påstå at den  absolutt har mistet sin sjarm. Ingenting slår brun gummistrikk som napper i hårene på små barnebein en sensommerdag man tror man eier hele verden og alle dager var fyllt av solskinn og fuglekvitter.
Postmannin i grønn uniform er borte og erstattet med en mann i rød trendy drakt som kjører bil så unger og katter skvetter og leverer post og reklame i hytt og pine mens bilstereoen står på full guffe og drukner alle sommerlige lyder.

Allting var ikke så mye bedre i gamle dager, men noen ting var det. Helt sikkert!                      

Chill Factor og Basic honky tonk anatomy

Torsdag og dansing igjen. Var allerede helt utslitt før jeg begynte så det sier noe om hva slags tilstand jeg var i etter dansingen. Gud bedre, at det går an å svette så mye og være så sliten! I dag verker fotsålene av alle ting. Jeg har aldri treningsverk i muskler, men under fotsålene gjør det vondt som bare fy!

Vi hadde Basic honky tonk  anatomChiy på begynnerkurset og Chil factor (nedenfor) på videregående. Førstnevnte har jeg ikke funnet en video på ennå.
Chill factor finner du her;


mandag 5. oktober 2009

Når ting ikke virker her inne

Det er koselig å høre at flere benytter seg av denne bloggen til å lære seg dansene, slik jeg har stått hjemme å svettet over koreografi og videoer for å lære meg en dans.
Imidlertid hender det at ting ikke virker slik det skal, eller slik man tror det skal.
Hvis du trykker på start-symbolet på videoen og du bare ser en snurrende dingsboms så betyr det at den driver å laster ned videoen. Noen videoer tar laaang tid å laste ned da de tar stor plass, andre går kjappere. Dette kan ikke jeg gjøre noe med.
En annen ting er din maskin og din netttilkobling. Har du lav hastighet kommer dette til å gå tregt, ja endog bli vist med masse pauser.  Dette kan ikke jeg gjøre noe for heller. Desverre.

Så kommer en tredje faktor inn også, og det er hva Youtube gjør og hva eieren  av videoen gjør. Det er nå engang slik at de som har spilt disse videoene inn har vært så vennlige å legge dem inn på youtube slik at vi alle kan nyte godt av dem. Av og til hender det at de fjerner dem og da virker jo ikke linkene mine.
Og så hender det at youtube kødder til tingene, at nettstedet er nede, eller at de forbyr en video basert på at rettighetshaverne til musikken som blir spilt i dansevideoene krever det. Ja, det er kanskje flaks i det hele tatt at dette virker! hihi!

Jeg må jo bare tillegge at det lureste dere gjør er å lage en konto på Youtube. Det eneste du trenger er en nick, et passord og en mailadresse. Det er helt gratis, helt ufarlig og det du får igjen er muligheten til å, når du ser kule, flotte, morsomme, lærerrike videoer, å klikke på dem og lagre dem i den egen liste. Jeg har laget flere lister som jeg har tilgang på. Lister med kule danser jeg kunne tenke meg å lære, utrolige morsomme videoer, danser jeg har lært på Buckaroo, danser jeg har lært på Kom og Dans osv. Listene er bare mine og du bestemmer selv om noen får se dem eller ikke, men er en lettvint måte å ha tilgang på akkurat de videoene du synes er bra uten å måtte søke etter dem for hver gang.

Og hvis du ikke vet hva Youtube er, så er det et nettsted hvor hundretusener av mennesker har lagt ut sine videoer. Har ligger ALT. Og da mener jeg ALT! Her kan du lære hvordan du skal pusse tennene, brette servietter, skifte eksosanlegget, lære å danse og andre fysiske utfoldelser med atten års grense som man kanskje ikke helt har lyst å se på. Youtube er elsket og hatet. Og adressen er selvfølgelig youtube.co

Du har en søkefunksjon der inne som gjøre at du kan søke på den dansen du vil se. Det lønner seg å legge til "linedance" etter søkeordet hvis det er dansen du skal ha tak i.

Sånn, det var bare litt sånn aftenpludder fra min side, forhåpentligvis litt informativt for de som ikke vet alt dette fra før.

Ja, forresten, hvis du har konto på youtube kan du også abbonere på videoer fra dine favoritter.Det betyr at du får melding hver gang din dansegruppe har lagt ut en  ny dans. Og det er jo en smule kult da!

Her er forresten to videoer til av 2hell and back. Den første er fra en dansekonkurranse og de små er jo  nokså søte da!

Og siste er fra Potkomnat som har et uttall veldig bra dansevideoer på youtube. Enjoy!









torsdag 24. september 2009

2 Hell and Back og Doctor, doctor

Torsdag og dansedag! Nybegynnerkurset i dag brakte oss en ny dans, denne gangen var det 2 Hell and back.



Videregående kurset i dag ga oss Doctor, doctor. Jeg husker første gang jeg så den så ble jeg helt betatt, synes den var så kul, men så er de litt kule de som danser denne på videoen også da, særlig han lutryggede, slitte cowboyen som står foran. De er en av de gruppene som har lagt ut mange videoer på youtube som er verdt å se på.



Ellers er det høstferie for min del snart, og det skal bli godt å få tilbrakt en del tid sammen med familien igjen. Kattene er flåttbehandlet, da de fikk så grusomt mange flått sist de var på hytta og vi tar ingen sjanser. Nå er til og med gubbelure flåttbehandlet. Stakkaren fant jo en av de få flåttene som hadde Borellia bakterien i seg og måtte settes på en langvarig antibiotikakur, så får vi håpe at han ikke får noe mén av det.
Happy dancing!

fredag 18. september 2009

Good time og Keep it country!

Hmmmmm...*tenker* at det går an å være så utrolig tom for energi allerede før man begynner treningen som jeg var i går. Høyst merkverdig. Var så vidt jeg orket å kreke meg opp bakkene til treningslokalene og jeg måtte til og med ta meg pause midt i nybegynnerkurset. Det har muligens noe med lilte mat, lite søvn og mye stress. Imidlertid så er det jo alltid slik at når man først setter igang så er det jo sinnsvakt gøy, selv om energien var på minusnivået.
I går fikk vi to koreografier i hånden, ett på hvert kurs med beskjed om å lære oss den selv, vi ble delt i grupper og vi klarte å lære oss begge to. .Å lese koreografi er vanskelig i begynnelsen. Ja, det er nærmest som gresk å regne. Men det er absolutt ikke umulig.  Hvis man vil, vel å merke. Jeg er ingen ekspert, det må jeg si, jeg står fast titt og ofte selv, men jeg ser at jo flere begrep jeg kan, jo lettere er det å lese og å danse. For det er som oftest de samme dansebegrepene som går igen og igjen i alle dansene, avbrutt av noen spesielle som man lærer seg etterhvert. Så det var kveldens lille tips fra meg: Begynn å lese koreografi!

Good time er en søt liten tøff dans som var gøy å danse men Keep it country var enda kulere. Både fordi det er morsommere å lære noe som gir en utfordring og krever et samstemt hode og bein men også fordi den dansen har mer innhold. Og koreografien på sistnevnte er det jo  blandt annet vår egen trener Mona som står for!

Her er GOOD TIME!


Keep it country finnes ingen video på ennå, får håpe den kommer på nett engang den også, så folk kan se hvor kul den er. Men koreografien til den ligger på Kickit!


lørdag 12. september 2009

Mer Greased Lightning

Fant en temmelig bra undervisningsvideo med Grease Lightning som jeg likeså godt legger til her.


torsdag 10. september 2009

Tushpush og Grease Lightning!

Endelig torsdag. Skulle ønske at uken bare besto av torsdager for det betyr dansing! I dag gjennomgikk vi Tushpush på nybegynnerdansen og Grease lightning på videregående. Gud så gøy! Alle som er født ikke alt for sent i det forrige århundrede har vel et forhold til Grease og å lære dansen i en alder av veldig-snart-47-år er utrolig morsomt. Kanskje fordi jeg er for gammel til å bry meg om at jeg driter meg ut? Det ligger en rekke videoer ute på Youtube med grease danser, har forsøkt å finne en som er mest lik den vi skal lære. Går du imidlertid inn på youtube og søker der vil du finne mange andre også. Her er i alle fall en!



Tushpush er en gammel traver for oss som har danset et kurs før, og det er også den dansen som danses over hele vår jord, så det er en fordel å kunne den. Det er visst utrolig mange variasjoner du kan gjøre med denne, men jeg har bare lært meg en måte.
Her har vi litt folkelig måte å danse tushpush på:



Her er en veldig "ordentlig" versjon av den med instruksjoner:


Og hvis du sjekker ut denne videoen så danser hun den med veldig mange variasjoner



Fikk danset litt Irish spirit og andre danser i pausen, hm.... det er en del som har gått i glemmeboken skjønner jeg. På tide å ta en repetisjon på stuegulvet hjemme. Det er jo leit hvis man skal glemme så fort.

fredag 4. september 2009

Little Red Book og Crazy foot mambo!

I dag er det fredag og i går var det dansing igjen. Orket overhodet ikke å legge ut dansene da, jeg var rett og slett et VRAK etter dansingen i går. Så har jeg vel lært, nok en gang, at to timers husarbeid, en times dansing etterfulgt av fire timers hagearbeid etterfulgt av tre timers dansing IKKE er en lur kombinasjon.
På nybegynnerkurset danset vi igjennom de dansene vi hadde lært fra før etterfulgt av Little Red Book som er en utrolig herlig, morsom og gøyal dans å danse! Gleder meg til å danse den igjen!



På videregående gikk vi også igjennom de andre dansene og så var det å ta fatt på Crazy foot mambo. Dette er en av de dansene jeg liker veldig godt! Mona, vår eminente lærer har gjort en sabla god jobb med å sy sammen disse kursene! Jeg aner hvor mye jobb det ligger bak et linedancekurs!



Men nå er det helg, jeg skal la beina mine hvile litt i helgen, skal dra på hyttetur, eller kortlager-hvile-spise-gå-tur-venninne-tur!


onsdag 2. september 2009

Reprise

Mandag repeterte vi dansene hittils i kurset. Fordi vi bare hadde lært fire so far, så fikke vi en bonus-dans som ble oppfunnet der og da. Jeg er utrolig imponert over at man bare kan "finne" på en dans sånn i hurten og sturten, som attpåtil er så utrolig kul! Det finnes ikke noe koreografi på den ennå, håpet er jo at eieren av dansen skriver den ned og at hele kurset kan få lære den, for den var utrolig gøy!

Det er sinnsvakt gøy å danse igjen, formen er sånn passe daff etter seks uker med sol og strandliv (ja, vi har faktisk hatt veldig mye sol i sommer vi da, i motsetning til mange andre!) så det er på tide å få litt muskler i disse beina igjen.

Jeg har myst litt på hva vi skal lære utover og... kremt... jeg tror jeg må slanke meg tretti kilo før jeg klarer de vanskeligste. Men det sa jeg når det gjaldt irish spirit også, og jeg klarte jo den også til slutt. Men de ser i alle fall utrolig morsomme ut og jeg gleder meg!

fredag 28. august 2009

Honky tonk stomp, Storo, Corinna Kicks og Stich it up!

Høstens viktigste dato har allerede passert mens jeg lå i svineinfluensa, men dansingen er i gang altså! Jeg kan glede meg til mange, mange, maaaaange herlige svette treningsøkter fremover og forhåpentligvis kommer ikke julemarsipanen i slutten av september dette året så kanskje man klarer å gå ned noen kilo også?

Jeg legger ut videoene denne sesongen også som jeg gjorde i fjor i håp om at det både kan hjelpe meg og andre til å lære dansene lettere. Men jeg må innrømme at hvis man skal lære seg en dans så er det til enorm hjelp å både ha musikken og koreografien. Når man først blir vant til å lese koreografi så går det faktisk lettere og lettere etterhvert.

Nybegynnerkurset startet med "Storo" til "Yoideling blues" (Ingen video tilgjengelig) og deretter Honky Tonk Stomp.


Videregående kurset startet med Corinna Kicks

Deretter gikk vi løs på Stich it up!


torsdag 28. mai 2009

Slutt

I dag var det avslutning på Buckaroo linedancing for sesongen. SNUFS! Det er jo nokså vedmodig å si god sommer til alle sammen og vite at jeg ikke ser dem før i august igjen. Og hva skal jeg gjøre alle de ukene jeg ikke kan danse? Jeg får plutselig ekstra mye fritid!

Det var ordnet til langbord med lys og duker, vaffelpressa var igang og flere hadde bakt. Det var salg av glass og speil, Tupperware og mine kort samt lotteri. Maia vant til og med dykkermaske og snorkel og var kjempeglad, så nå får jeg nok følge med Maia på mine dykkerturer i Hellas i sommer tror jeg.

Det var også kommet noen menn og barn der så vi hadde tilskuere denne gangen, og det var veldig hyggelig. Jeg fikk solgt en del kort og post-it bøker og fikk bestilling på flere og det er jo gøy å vite at folk setter pris på hva jeg lager.

Jeg føler meg enormt priviligert som får lov å danse sammen med så mange flotte damer og som har Mona som lærer som så raust gir fra seg all sin kunnskap. Jeg gleder meg til høsten og starten på ny dansing!

søndag 17. mai 2009

Just got started

Hmm... denne er litt forsinket. Har noe med 17. Mai forberedelser, vår, planting av planter, dårlig form osv. osv
Denne dansen har vi nå lært, det er en nybegynner dans, og er litt mere morsommere å danse enn det ser ut som disse menneskene har det på dansegulvet.



mandag 11. mai 2009

Ikke noe dansing på meg i dag gitt. Har ligget med influensa i hele helgen, har ikke sovet på en uke, går litt ved siden av meg selv, har fått problemer med kroppen, så da måtte jeg hive inn cowboystøvlene mine å være hjemme i stedet. Fikk imidlertid ajourført creative creations bloggen min i det minste.
Jeg skal lade opp til torsdagen så da håper jeg at jeg er på beina igjen!

torsdag 30. april 2009

I dag har det vært skikkelig knallvær! Jeg har tilbrakt hele dagen med enten å slipe ned terasserekkverket, eller å kjøre rundt for å få tak i akkurat den terasseoljen jeg skulle ha. Etter å ha kjørt frem og tilbake mellom Ski og Vinterbro noen ganger måtte jeg gi opp og fikk tatt en annen i stedet. Og imens lærte jeg alt om terasseolje og oljedekkbeis, terasserens, temperaturer man ikke skal male i. Ikke så gæærnt at det er godt for noe.

Og så var det jaggu dansing i dag også! Det var den store svette-kvelden. For det var like varmt ute som inne, og å danse i tre timer i den varmen avstedkom noen liter med svette. Til slutt føltes det som om armene var limt fast til kroppen av svette, tror jaggu hjernen hadde gått i stå også, for i dag hadde jeg skikkelig problemer. Det føltes som om datakræsj i hjernen. Når åtte takter gikk inn i hodet, forsvant det seksten ut. Jeg tror jeg rett og slett har litt mye å tenke på for tiden. Det er så mye som skal gjøres og ordnes osv. Og så er jeg sliten, og når jeg er sliten så merker jeg hjerneskaden jeg har ekstra godt. Da kan jeg knapt regne sammen to pluss to.

Men altså... nybegynnerkurset ga oss "Down on the corner" i dag. Det er en forholdsvis rolig dans hvor vi danser mot fire hjørner og fire vegger. Under her ser du et norsk dansekurs vise dem frem, så får du en ide om hva vi har gjort.



Og etter nybegynnerkurset så begynte videregående kurset, og da var det jaggu en ny dans der også. En dans jeg har lengtet etter å danse i lengre tider. Jeg tror faktisk "Chill factor" var den første linedancen jeg så på da jeg begynte å google på linedance og se på youtube videoer. Musikken er jo bare så hel kul at jeg tror jeg kan spille den hele dagen. I alle fall i bilen på full guffe og max bass så dørene vibrerer i min nye Volvo. Haha... dette hadde du ikke trodd om en førtiseksåring det!
Jeg må nesten legge ut link til den videoen som er den første jeg så, dette er fra en konkurranse og her er det jo full innlevelse, armbevegelser og rumpevrikk.



Og slik ser den ut når vanlige dødlige danser den;



Ok.. de var ikke helt vanlige dødlige disse her heller, det er en utrolig fantastisk dansegruppe som har lagt ut mange flotte videoer på Youtube.

Enjoy!

torsdag 23. april 2009

Irish stew

Irsk stuing...
Nybegynnerdansen denne uken var Irish stew. Jeg synes jo den var gøy. Det er artig innemellom å danse noe som ikke krever alt for mye tankevirksomhet. For Irish stew var en logisk dans. Den har stegkombinasjoner og vendinger som er logiske. Ikke slik som med Heartbreaker, den dansen og jeg har blir liksom ikke helt enig. Jeg har danset den hjemme og da går alt så bra.. og så kommer jeg på Buckaroo-lokalet og så er dansen som blåst ut av minnet. Igjen så klarer jeg å snurre feil vei også, tror det er noe galt i hodet mitt. Har ikke naturlige snurrerier der inne. Og når man snurrer feil vei så blir jo naturligvis alt galt. Som i dag.
I dag var rett og slett ikke dagen. Det bare er sånn. Noen dager er gode og andre så er jeg en surrekopp, har tankene mine et helt annet sted.

Neste gang skal vi lære Chill factor, og DET gleder jeg meg til!! Men imens skal jeg forsøke å få Irish stew og Heartbreaker inn i beina. Og hodet.

Ja, og så kjøpte jeg meg cowboyhatt i dag! Ok.. nå vet jeg at noen dør på seg der de sitter. Kanskje jeg er skap-cowboy. Har bare ikke kommet ut av skapet? Uansett så har jeg nå fått meg sort ull cowboyhatt med metalldingeldangel på. Nå mangler jeg bare hesten. Yiiiiihaaaa!!



torsdag 16. april 2009

You're so naughty og Heartbreaker

Dansekveld. To kurs på en gang. Tre timer med svetting og forhåpentligvis litt forbruk av påskens massive godteriinntak. Så deilig å starte igjen, kjenne at man husker noen danser, kjenne at hjernen er fullstappet av nye koreografier og harddisken i hodet truer med full kræsj. Høres litt merkelig ut kanskje, men det er noe fascinerende med å bli utfordret på den måten det er å klare å huske alle disse dansene, eller ikke huske. Jeg må jo si at det gikk så som så på slutten... Men da er det godt å finne dansene på youtube, ha koreografien skrevet ned og forhåpentligvis klare å ta noen trinn i morgen innemellom rydding, vasking, kakebaking og forberedelser til seksten middagsgjester på lørdag.

Dette er to morsomme danser. Vår danselærer er utrolig flink til å finne morsomme danser, fin musikk og ikke minst å lære bort!! Buckaroo på Langhus er stedet man bør søke seg til på høsten da ny sesong starter hvis man har lyst på utrolig gøy trening og dansing. Og bare for å ha sagt det så tror jeg aldersspennet er fra atten til sytti eller noe slik, og kroppsfasongene er fra tynn til stor, høydene fra lav til høy, fysisk form fra svært elendig til temmelig bra. Med andre ord så er det helt vanlige mennesker som går der. Fellesnevneren derimot for oss alle er at vi har det kjempegøy. Så... det var reklamen.



Dette er "You're so naughty" som vi hadde på første kurset. Har forsøkt å finne frem til de videoklippene som er nærmest det som står i koreografien. Det er jo en del variasjoner ute å går. Hør på teksten i denne sangen, jeg ler meg ihjel..!



Dette er "Heartbreaker" omtrent slik vi lærte den i kveld. Men vi har jo mere attitude når vi danser den, tror jeg i alle fall. Eller vi kommer til å få det når vi har lært den bedre. Klart vi danser den myyyye bedre. Det gjelder å ha selvtilliten i orden skjønner du.

tirsdag 14. april 2009

Slappin' leather og Cute! Cute! Cute!



Dette er Slappin' leather som vi lærte i dag. Vi danset det temmelig fort, i alle fall så føltes det som veldig fort etter påskens ti dager i sofa-modus. Ble sinnsvakt varm og svett og det var DEILIG!!


Neste dans vi rakk i dag var Cute!Cute!Cute!. Den var utrolig kul å danse når man først skjønte noe av den.. noe som tok litt tid. Når det blir mye vendinger så går det en smule rundt i hue mitt til jeg har fått dansen skikkelig inn, men etter det pleier det ikke å være et problem. Denne var utrolig morsom å danse og fikk opp pulsen noe skikkelig!

Og det var siste dansen, for å si det slik. Jeg kommer til å slutte å danse på tisdager. Jeg danser to kurser på torsdager og et kurs på mandager og lærer ekstremt mye der, så det får jaggu holde. Det er greit å ha noen dager i uken man kan gjøre andre ting på også.

Påsken er over!




Det sikreste tegnet på at våren er i anmarsj er Tussilago farfara, eller som vi kjenner den på norsk: Hestehov.
Vi har tilbrakt hele påsken på hytta ved Drittskjær. Jepp...hyggelig navn ikke sant?
Været var så som så, vi hadde vel to dager med knallsol og varme og resten var litt surt og kaldt. Men sånn er det jo ved sjøen ved disse tider. Vi fant både hestehov og blåveis der nede, og vel hjemme igjen ser jeg at både hvitveis og blåveis har kommet opp i bedet mitt. Nå mangler jeg bare solen slik at jeg kan få ordnet litt i hage og på terassen.

Dansingen kommer igang igjen også, skal på Kom og Dans i kveld og det vil nok føles som en stor overgang fra ti dager med sofalivets gleder. Hodet, eller hjernen er jo overhodet ikke i noen danse-mood, så den må omstilles igjen til å klare å ta inn koreografi og å lære å samarbeide med bena.

I dag har jeg fått levert to DT bidrag til Minnehjørnet som jeg er designer for, så får jeg håpe at også det kreative komme tilbake til meg selv om våren absolutt er tid for hage mer enn kortlaging.

torsdag 26. mars 2009

2 hell and back og Stich it up!


I dag lærte vi to danser. Den ene er på nybegynnerkurset og vi fikk koreografien i hendene med beskjed om å lære den selv. Vi gikk sammen i grupper og lærte oss den, og deretter gikk vi sammen alle mann (kvinner) og danset den. Med mer eller mindre hell... det måtte noen justeringer til... Den over her heter "2hell and back". En gøyal dans å danse.

Videregående kurset i dag ble gjort på samme måte. Koreografien i hånden, ut på gangen i grupper for å lære oss å lese koreografi. Synes det er verdifullt og flott at vi får den utfordringen da det jo er viktig å kunne synes jeg. Når man først har begynt å lære seg å lese koreografi så er det faktisk svært lett.

Dansen over her heter Stich it up! og er vel en av de kuleste dansene so far.

onsdag 25. mars 2009

TINY

Dette er Tiny, er hun ikke flott? Tiny ble vår via Fod-gården, det er forkortelse for Foreningen for omplassering av dyr. Hun var vår første katt, og er nå snart ett år gammel. Hun er selvfølgelig kastrert og har i det siste drevet oss mer eller mindre til vanvidd med et økende snakkebehov. Når en katt "snakker" betyr det mjauing. Og når jeg sier økende snakkebehov, så har vi nå mjaue-perioder på flere timer.

Vi har etter beste evne forsøkt å tyde snakkingen hennes, vi har sjekket doen, er den ren og pen? Har hun frisk vann og mat? Alt for å forsøke å finne ut av hva hun "snakker"om. Men vi er like uforstående til den serenaden av majaumjauauauau som sommer fra henne. Hun er jo ellers frisk som en fisk, får masse mosjon, er både ute og inne, har selskap med Bayaz, spiser bra og får masse kos og lek.
Samtidig har hun fått en ny interesse og det er å lete opp alle de løse gjenstander hun kan klare å finne her i huset. Og med tjue rom, så er det mange!! Vi finner stadig mine stempler i stuen, vottene på soverommet, skjerf og luer i stuen. Det er ikke med en rent liten stolthet hun bærer rundt på disse objektene, men dumme meg, jeg skjønner jo ikke bæret av hva hun vil.

Nå har jeg fått tips om at kanskje hun vil ha enda mere oppmerksomhet, så da får vi forsøke det. Hun er jo ikke akkurat så glad i å være ute som det Bayaz, er og mens Bayaz er ute på sine ferder utendørs så blir jo Tiny alene her hjemme. Vi får forsøke enda mere lek og moro!

Jeg går jo også å funderer på om vi skal ta inn noen katter til som fosterforeldre for FOD, det vil si hvis vi er egnet som fosterforeldre da? Jeg aner ikke hva gubbelure i huset her synes om den ideen, ungene er jo i fyr og flamme, selv om jeg fortalte at vi må gi fra oss kattene etter en stund, de er bare til låns.

Jeg har jo mange timer her hjemme hvor jeg har overskudd til å ta vare på eventuelle kattedyr, vi har stor nok plass, og også interesse og evne til å gjøre det. Kanskje vente til høsten igjen, nå er det jo både påske, pinse og Hellas på programmet.

Tiny er forøvrig en vanvittig herlig pus. Da vi først så henne var hun den skyeste av dem alle på Fod gården. Hun krøp langs veggen og turde knapt å stikke nesen frem. Selvfølgelig var det henne jeg falt for. Nå er Tiny en fantastisk flott pus, kjælen når HUN vil, og svært leken. Hun er en mester til å sitte å lure på snorer og lisser som måtte krype forbi bare for å hoppe på dem og "drepe" lissen med sine skarpe klør og tenner. Hun er også ekstremt spretten og vi har hatt hopp på over en meter rett til værs fra stående stilling bare for å fange en flue.

Hun er også en balansekunstner. I begynnelsen var vi nervevrak når katten balanserte på stenderverket to og en halv meter over bakken, men nå er vi helt rolige. Hun liker å sitte oppunder taket på stenderen og når hun vil ned, så hopper hun rett og slett rett ned fra den høyden som den selvfølgeligste i verden.

Jaha... det var litt katteprat fra min del av verden. Nå skal jeg bake boller med Maia. Hmm... vi gleder oss til nystekte boller!!

tirsdag 24. mars 2009

It's good to be us - or is it????



It's good to be us heter denne dansen som vi lærte i dag på Kom og dans.Vi fikk ikke tid til å danse den til musikk, så jeg fikk ikke noen særig idé om hvordan det var. Ellers synes jeg at vi fikk danset utrolig lite i dag, akkurat som sist. Vet ikke hva tiden går med til med skulle ønske vi fikk brukt tiden litt bedre slik at jeg følte at jeg ble litt svett.

I dag har jeg, etter å ha helt en halvliter vann over alle koreografiheftene mine (stønn!)brukt tiden på å hente frem alle koreografiene igjen fra nettet, noe som en helsikes jobb da det gjelder å finne AKKURAT den koreografien vi har lært. Det er jo som tidligere nevnt skrevet ørten koreografier til en låt og de heter det samme alle sammen. I og med at pc'n vår også driver å jobber for halv maskin tar dette en evighet, men nå er jeg i mål med å printe ut absolutt alle koreografiene på alle kursene jeg følger. Skal få satt alt i plastikklommer og ringperm så har jeg det mer beskyttet i tilfelle en ny halvliter velter.

Og så oppdaget jeg til min store forferdelse at en eller annen har bulket bilen vår!! Jeg ble skitforbannet. At det går an å gjøre noe slikt å bare gå fra det uten å si ifra! Ekstra ergelig er det jo fordi det er en splitter ny bil! ARGH!! Sånt ergrer meg!

mandag 23. mars 2009

Ny heading i dag! Dette er kanskje et av mine store favorittbilder. Det er tatt på Sjusjøen ved Lunkevann en våt senhøst i 2006. Stein, ungene og jeg var på fjelltur og stoppet opp ved vannet. Jeg synes dramatikken i himmelen kontra det blikkstille vannet var så vakkert. Jeg er blitt veldig glad i Sjusjøen etter å ha tilbrakt tyve år deroppe, sommer, høst og vinter, og det er hyggelig hver gang vi har anledning til å leie oss hytte å se stedet igjen.

fredag 20. mars 2009

Vårstemmning, spy, Ride a horse og Simplemente

Fredag. Solen har skint i nesten hele dag, jeg har vært å kjøpt seks potter med påskeliljer, eføy og noen andre gule prestekragelignende saker som jeg ikke husker hva heter, og satt noen av dem sammen med kyllinger og gul bast og laget en mini påskedekorasjon. Bare for å ha det livgivende deilige gule å se på. Ååå som jeg gleder meg til påskeferien! Jeg er som en unge!!!

Resten av påskeliljene skal plantes utenfor døren min i en blå potte for å ønske de som måtte stikke innom en hjertelig velkommen.

I går var det dansing. Eller rettere sagt, det har det jo vært både mandag, tirsdag og torsdag. Jeg ble steike dårlig etter tirsdagen. Fikk oppkast, feber, magekramper og diaré. Fikk også forsøke meg på å instuere en gruppe på en spesiell dans. Hmm.... de klarte å få til dansen, så noe riktig må jeg ha gjort. Men uvant. Det er jo bare åtte uker siden jeg selv startet med dette her.

Gårsdagen ble tilbrakt mer å rompa enn i danseskoene, hadde lovet meg selv å ta det litt med ro i og med at jeg akkurat hadde gått igjennom den sjauen. Fikk imidlertid med meg nybegynner dansen for denne uken som var "Save a horse, ride a cowboy!". Synes ikke den var særlig morsom, tror jeg må rølpe den til utrolig mye mer hvis jeg skal like den dansen. Ta den helt ut, på en måte.



Videregående kurset denne uken handlet om "Simplemente". En nydelig dans, som jeg likte veldig godt. Deilig med noe som gikk i litt saktere tempo etter å ha galloppert meg igjennom Doctor-doctor og Irish spirit som jo har temmelig mange takter pr. minutt. Etter å ha fått påpek om at jeg snurret rundt motsatt av alle andre, tror jeg at jeg skjønte den også. Det er så fint når folk sier ifra når man gjør noe galt. Av og til skal man nemlig gjøre ting motsatt vei av hva kroppen synes, eller hodet synes er normalt. Det er derfor fort gjort å gjøre det feil.

I dag har jeg tatt det piano. Følte meg skikkelig fin i farta helt frem til jeg hadde fortært frokosten. Da følte jeg meg ur-dårlig. Jeg føler meg fin helt til jeg spiser, da setter magekrampene i gang igjen. Er nok ikke helt blitt kvitt elendigheten ennå tror jeg. Må nok danse litt til tenker jeg... så kan jeg svette det ut! hihi!


tirsdag 10. mars 2009

Snake oil



Dansing i dag også. Nokså støl etter gårsdagens krumspring på gulvet. Det var andre gang på dette kurset som er i regi av Kom og Dans. Vi lærte en dans som heter Snake oil, som egentlig er bittelittegrann kul hvis den danses slik som sett på denne videoen, men vi lærte den annerledes, og da var den ikke fullt så kul. Det virker som om det er temmelig mange variasjoner man kan tillate seg til hver koreografi, og denne her har ukjent opphav, så da har vel alle lagt til og tatt fra litt etter behov og lyst. Den går også under navnet Canadian Stomp. Vi lærte også en annen dans, men den har jeg fortrengt tror jeg...

Merker at jeg har klare preferenser på danser jeg liker og ikke liker. Synes det er morsomt med de dansene som er litt avanserte, men som man føler man klarer. Når det bare er noen få takter og tusen gjentagelser har det lett for å bli temmelig kjedelig og ensformig. Det er vel et tegn på at man utvikler seg kanskje? Eller er det fordi man begynner å bli sær?

mandag 9. mars 2009

Elefantballett


Jeg er stolt av meg selv i dag. Vet du hvorfor? Jo fordi jeg tør å danse sammen med andre med alle mine kilo, men hengepuper, struttemage, rynker, grå hår, celluliter, og trælete tær. Fordi jeg tør å være meg selv, i meg selv å gjøre det jeg synes er det morsomste i hele verden: Å danse.

Fra jeg var bitteliten har jeg alltid ønsket å danse. Jeg danset piruetter på stuegulvet til klassisk musikk og lukket øynene, svevde igjennom rommet med liksom-rosa struttende ballettskjørt på meg og imaginære tåspiss sko på beina. Jeg lot musikken føre meg bortenfor stuegulvet og virkeligheten i kjedelig Rykkinn og inn i tonenes forførende eventyrland hvor jeg kunne være primadonna for en liten stund. Stunden varte frem til et menneske kom inn i rommet og så meg, og spurte om det var elefant-ballett jeg praktiserte?

Det var nok høyst morsomt ment på en ertende godmodig måte, men for meg var det slutten på å danse, slutten på å drømme, slutten på å la musikk føre meg inn i en annen verden. Jeg ble oppmerksom på min egen kropp. Som var langtfra primadonnamager og senete. Jeg var høy, kraftig. Mer tømmermann aktig enn primadonna synes jeg selv.

Og det gikk mange, mange år hvor livet kun besto av noen få vrikk på et dansegulv, selv om jeg inni meg hadde lyst til å slå meg løs, eksperimentere, gjøre noe annerledes. Men det kunne jeg jo ikke. Jeg var jo tykk og stor.

Er du tykk og stor er det en ting du lærer deg fort; Du bør helst ikke synes. Ergo så gjør man ikke noen særlig krumspring på dansegulvet, men man står stille i et hjørne og beveger seg forsiktig, nok til at det ser ut som man danser, men ikke så mye at man tiltrekker oppmerksomhet på seg selv.
Årene har gått. Jeg har etterhvert blitt et voksent menneske. Fremdeles et stort menneske, men også et klokt menneske vil jeg påstå. Nå... ikke alltid så klok. Jeg kan absolutt gjøre blundere, men sett igjennom et helt år så tror jeg at jeg har flere kloke avgjørelser og tanker enn ukloke. Og med alder og klokhet så kommer også erkjennelsen av at hvis jeg noen gang skal danse, så må det være nå. Det er NÅ jeg lever. Det er NÅ jeg ennå har bein og ledd som klarer å gjøre noen krumspring og jeg har for lengst erkjent at jeg aldri noensinne kommer til å bli primadonna mager og senete. Da må de i så fall transplantere hodet mitt på en annens kropp, noe jeg igrunnen ikke ønsker. Eller jo...noen ganger kanskje.

Så hvis jeg skal danse, så må jeg gjøre det med den kroppen jeg har. Det betyr at jeg må ta med meg hengepupper, struttemage, sæggerumpe, cellulitene mine, de grå hårene, trælene på tærne, rynkene i ansiktet og gleden i sjelen min ut på dansegulvet og gjøre det nå. Helt og holdent.

Og det er nettopp det jeg gjør. Jeg bryr meg ikke lenger om hva folk måtte tenke. Jeg danser med hele meg og gjør alt det jeg har holdt tilbake i så mange år. Jeg tar en piruett, jeg danser igjennom rommet, jeg ler og fniser, synger, bommer på noen steg, begynner på nytt igjen, og smiler. Tenk, at jeg måtte bli 46 år før jeg virkelig turde å danse med hele meg. Ikke bare i et hjørne, stille og usynlig, men med hele store meg, midt på gulvet, synlig for alle og med et smil om munnen. Og jeg liker det, jeg elsker det, jeg drømmer det og jeg gjør det.

fredag 6. mars 2009

All summer long

Tilbake til dansingen, nå med en helt annen glød enn jeg har hatt den siste uken. Var på tre timers dansing i går. To nye danser, hodet litt ute av kurs og slet fælt, men pytt sann, det GJØR INGENTING! Gjør ingenting at hodet ikke klarer å følge alle de nye skrittene sånn med en gang, det er bedre å tenke på at jeg klarte å gjennomføre tre timer uten å få besvimelsestendenser, svarte hull og blodtrykksfall. Jippi!!!
All summer long heter denne dansen som vi lærte i går. Dette er danset av to skikkelig gode dansere, jeg skal være glad om jeg i det hele tatt skal få stokket beina til denne her innen mandagen. Men er den ikke kul???


Men det var jo også nybegynnerkurs i går, og der lærte vi Honky Tonk Anatomy. Har ikke klart å finne en eneste video med den koreografien vi lærte, som er av Kathy Brown, men vil du ha teksten til musikken, så er den her:

Var en utrolig fin dans å lære, tror alle synes det, selv om vi ble en smule svimmel etter en stund pga alle vendingene.


søndag 1. mars 2009

Crazy foot mambo


På torsdag lærte de andre Crazy foot mambo, og jeg var på speideropptagelse, så det betyr at fordi jeg er den jeg er så må jeg jo lære meg selv den for ikke å henge etter. Fant musikken og koreografien, og heldigvis så synes jeg det er svært enkelt å lese koreografi så sant den er vettugt skrevet. Det er en kul dans, hard på hofteleddene og nå tror jeg den sitter.

Må bare si at det siste jeg gjorde før jeg sovnet i går var å danse dansen i hodet mott. Ja, du leste riktig. Jeg danset den inni hodet mitt. Jeg gjør mye rart inni hodet mitt skjønner du. Jeg har lært meg å lage kort inni der også. Det er noe med at når kroppen streiker som den jo gjør av og til i mitt tilfelle så er det hyggelig å kunne fortsette å gjøre det jeg mest elsker her i verden, og det er å lage kort og danse. Det blir ikke akkurat det samme som å gjøre det med hender og ben, men det er god erstatning.

torsdag 26. februar 2009

Påskevær



I dag er det skikkelig påskevær ute. Jeg fikk et plutselig infall at jeg skulle ta frem solstolen, soveposen, appelsin og kvikklunch og gå ut i solveggen og late som jeg var på fjellet. Åååå som jeg lengter etter fjellet. Jeg hadde en gang i livet tilgang på en hytte på Sjusjøen og hadde utrolig mange flotte ferier der oppe. Jeg elsker Sjusjøen, dvs. de stedene som ikke er like befolket som Grorud da. Men de åpne viddene, fjellet, vinden, solen gir meg mange gode minner. Nå har jeg jeg tilgang på hytte ved sjøen i stedet. Der er det også veldig vakkert, bare ikke om vinteren. Det er noe trøstesløst og trist med sjøen og fjæra om vinteren synes jeg. Men når våren begynner å få tak i naturen finnes det ikke et bedre sted å være. I og med at hytta ligger i et fuglereservat så er det ikke få fugler som flyr rundt der heller. Det kvitrer fra morgen til kveld!

Å ja... så må jeg fortelle at lillemor Maia skal tas opp i speidern i dag! Jeg er så glad og stolt! Hun har hatt et brennende ønske fra hun var fire år til å begynne i speidern og da hun endelig ble stor nok meldte vi henne inn. Det har til tider bare vært henne på møtene, da rekrutteringen ikke er så himla stor her på Langhus, men hun har trofast møtt opp og lengtet etter den dagen hun skulle få speiderskjerfet sitt og avlagt speiderløftet. I kveld er den store dagen! Som eks-speider igjennom mange år, og Stein som også har mer enn tjuetall år i speidern i seg, så er vi en smule stolte begge to nå!

Vær beredt!


Alltid beredt!

onsdag 25. februar 2009

Vårfornemmelser



Jeg går rundt og innbiller meg at jeg kan lukte våren. Dette bildet over her er litt for optimistisk når jeg ser ut at vinduet og inn i en svær snøhaug, så er det nok en stund til kirsebærtreet mitt blomstrer, men jeg innbiller meg likevel at jeg kan lukte våren. Fuglene har definitivt våknet det er noe med lyset ute i morgentimene som vitner om at det blir vår i år også.

tirsdag 24. februar 2009

Vårfornemmelser

Det er tirsdag. Jeg kan se og lukte våren. Mulig jeg er optimist, men det er i såfall et godt tegn nå. Det er godt at det blir lysere ute, jeg er lei all denne snøen og skulle gjerne bli kvitt den, men de mengdene vi har fått så ser det ut til at det kan ligge til langt ut i Mai. Jeg må forsøke å gjøre noe i dag. Det ser ut som en middels stor bombe har gått av her hjemme, og jeg er ikke så himla glad i rot (unntatt på mitt eget hobbyrom) så jeg skal forsøke å få gjort noe med det. Jeg skal få bakt brød og kake også, i alle fall kake, for det har jeg lovet å ta med meg på danseavslutningen i dag. Vurderer stoooor hvetekringle.

mandag 23. februar 2009

Trening

Mandagskveld er repetisjon på Buckaroo og jeg måtte jo bare møte opp. Det er en av de utrolige positive tingene i livet mitt akkurat nå og selv om jeg er svingstang og hodet ikke helt klarer å fylle seg med koreografier, men er overfylt av alt mulig annet, så er det gøy!! Jeg føler meg så himla sprek og opplagt etterpå og det er vanskelig å tro at det skal vokse noe svulster et sted i meg når jeg føler meg så opplagt og energisk.

I morgen er det avslutningsfest på det andre stedet jeg danser, jeg har lovet å bake kake, så da har jeg noe å fylle litt av dagen med, og det er godt. Og om kvelden er det full fres med masse honky-tonky'ing og høy støvelføring.

fredag 20. februar 2009

Darlin'

Darlin' var den nye dansen vi lærte i går. En dans jeg likte godt til tross for at jeg ble en smule svimmel..... Jeg stilte opp med blodtrykksmapperat for 24 timers måling og så ut som en selvmordsbomber med ledninger rundt kroppen og boks festet til beltet. Måtte stoppe å danse hver gang apperatet satte igang, noe som var svært ofte. Tror jeg trenger å gå igjennom denne dansen flere ganger før den sitter helt. Får se om jeg kan klare å få det til i løpet av uken som kommer.
På videregående terpet vi mer på irish spirit og doctor doctor. Det gikk helt surr for meg her også (i hodet altså...) så det var ingen god dag. Jeg skylder på blodrykket som fyker opp og ned og opp og ned.


tirsdag 17. februar 2009

South side shuffle


Da sitter jeg her, litt svett og en smule vondt i høyre ben. Den slo seg vrang i forgårs. Ser ut som jeg har noen tåledd som har blitt betente og det er ikke så gøy å danse når det er så vondt. Men selvfølgelig klarer jeg ikke å la være da. Ikke engang å ta det litt mere med ro klarer jeg.

Det virker som linedancing er en smule avhengighetsskapende. For å si det mildt.
Gårdsdagens kurs gikk fint. Fikk gått igjennom alle dansene fra nybegynner og vdr. kurs. Klarte å henge med, men satt over en dans fordi jeg går på en del tabletter for tiden som gjør at blodtrykket ikke er helt som det skal.

I dag var det siste gangen på Kom og dans. Så da var det bare å melde seg på til neste kurs også. Det er avslutning neste gang, det skal bli artig! Vi fikk gått igjennom alle dansene vi lærte sist, det var bra, for det trengte jeg virkelig! Og så fikk vi gått igjennom South Side Shuffle, som er en veldig enkel dans, men utrolig gøy å danse, særlig hvis man danser den VELDIG FORT!

Du kan jo se på dansen over her, de er en haug med "barske" cowboyer som danser den.

torsdag 12. februar 2009

Doctor, Doctor



ENDELIG!! I kveld var jeg på to kurs, først nybegynner og så videregående og i dag fikk vi lære Doctor, Doctor. Det er den dansen jeg har lengtet mest etter å lære siden jeg første gangen snuste på linedance. Av en eller annen grunn synes jeg den er ultra-harry-kul.
Jeg må nok øve litt til før den sitter, ikke minst noen intrikate stegsekvenser midt inni der, men jeg har den sånn noenlunde og musikken har jeg også, så da er det bare å øve, øve og øve.


tirsdag 10. februar 2009

Tush push, Come dance with me og Cowboy Charlston



Det er helt utrolig men nå har måttet ringe smerteklinikken og legen min der og avbestille timen. Jeg ser jo ingen vits i å bli proppet full av medikamenter i form av mange sprøyter når man ikke har behov for det. Jeg føler at dansingen har gjort meg i mye bedre form, rett smertemessig. Jeg har mye mindre smerter og fungerer utrolig mye bedre.

I går var jeg på repitisjons"kurs". Vi gjennomgikk absolutt alle dansene som hittils har blitt lært bort på nybegynner og videregående kurs på Buckaroo. Det var nyttig å få med seg. Jeg går nå med 23 danser i hodet, og det å skulle klare å huske alle sammen er jaggu et kunststykke.

Og i dag var det Kom og Dans-kurs igjen. I dag var det tre nye danser vi skulle lære. Tush push (kul dans), Come dance with me og Cowboy Charlston.
Det føles utrolig deilig i kroppen etter en danseøkt. Og så er det sinnsvakt gøy å lære nye danser og kombinasjoner av trinn. Det blir litt hjernetrim i tillegg til bein-trim. I morgen er det ikke trening. Dvs. at jeg kommer til å kjøre igjennom alle dansene her i stua, men så får jeg forsøke å være litt kreativ på kortfronten i tillegg.

fredag 6. februar 2009

Irish spirit, The boxter og Skinni Dippin



Jeg var tøff i går synes jeg, jeg tok to klasser rett etter hverandre. Både nybegynner og videregående klasse! Det er sikkert ikke så tøfft hvis man er fit for fight, men når man tenker på at jeg nærmest har vært sengeliggende i ett år og er avhengige av femten smertestillende sprøyter hver eneste uke, for å klare å leve, så synes jeg det er litt tøfft. Jeg er faktisk litt stolt av meg selv!
Så kan man jo diskutere om det var videre smart å gjøre det....Men moro var det!!!

Fikk gått igjennom alle nybegynnerdansene på Buckaroo i går såpass at nå sitter alle sammen der de skal (i og med at jeg startet senere enn de fleste andre måtte jeg ta igjen en del danser). På videregående er det to danser jeg ikke skjønner bæret av, så jeg håper jeg kan finne dem på youtube samt koreografiene slik at jeg kan lære meg dem. Så gjenomgikk vi to nye danser i går, de heter Skinny dippin og The Boxter. Sistsnevnte har jeg koreografien til og den ligger ytterst til høyre i listen min. Og ENDELIG så sitter Irish spirit der den skal, eller så bra som man kan forvente når dansen er ultrakjapp og jeg har 220 i puls og det er en uke siden jeg lærte den. Det er den som er over her på videoen. Heftig ikke sant? Den er så gøy å danse, selv om jeg nesten ser engler og tunellen med det hvite lyset i når jeg er ferdig...haha!!

Jeg kjenner absolutt at jeg har trent såpass mye i går som jeg gjorde, men jeg klarer å bevege meg så da er det jo ingen fare.

onsdag 4. februar 2009

Linedance


Jeg har bestemt meg for at denne bloggen må brukes mere og hva annet enn til å i alle fall fylle den opp med danselinker, danse videoer og alt annet jeg går å tenker på.Etter prøvetimen forrige uke bestemte jeg og kroppen min seg for at det gikk helt greit an å danse to ganger i uken pluss trening. Så i morgen begynner jeg på årntli' på Buckaroo linedancers på nybegynner kurset der. Det betyr at jeg har dansetrening to ganger i uken og det er skikkelig gøy!! Jeg svetter som en gris, er lilla i ansiktet og såååå lykkelig!! Hittils har de to kursene jeg går på, begge nybegynner, ikke klart å lære bort en eneste dans som er lik så jeg sitter for øyeblikket med hele 17 nybegynnerdanser som jeg kan, og det etter bare tre uker! Samtlige ligger til høyre her på listen med tilhørende mer eller mindre bra og elendige videoer tilknyttet seg.

Dansen over her; Smooth operator, lærte vi på tirsdag på "Kom og dans" og den var skikkelig gøyal. Vi danset den i et skikkelig hardt tempo i tillegg så jeg skal si jeg fikk kjørt meg!Jeg var forresten innom videregående kurset til Buckaroo sist for å se hva de drev med. Holy cow.. det var tempo må jeg si. De var igang med Irish spirit, og når man ikke har satt seg inn i dansen så er den ekstremt imponerende!!! Nå har jeg hatt en hel uke å studere dansestegene så nå kan jeg den faktisk. Men fyttikatta, den er hard å danse likevel. Det gjelder å få med seg de to venstrebeina og trestokkene i en viss fart... Det er heldigvis en god stund før jeg har tenkt å begi meg ut på noen videregående kurs. Føles veldig godt å både være nybegynner og å kunne forbli det en stund til.