fredag 5. september 2008

Mirakler skjer

I går var jeg hos legen for å se om det var noe mer som kunne gjøres med hensyn til min helsestilstand. Han ville sende meg til smerteklinikk. Jeg tenkte i mitt stille sinn at da kommer jeg vel inn dit etter at jeg har dødd av smerte engang om tre måneder, den pessimisten som jeg er av og til.. Men legen ringte smerteklinikken og hørte og så viste det seg at det akkurat hadde begynt en ny lege der!! Og han hadde ingen pasienter ennå heller! Så jeg fikk time allerede i dag! Jeg tenkte jo først at kanskje det var en ung jypling uten erfaring, men det er jo bedre enn ingenting (evig pessimist) men så viste det seg altså at det er en lege med tretti års smertebehandlings-erfaring som jeg skulle til!! (Tjohei!!)

Og det ble et bra møte. Jeg har nå fått en diagnose (til) på hva som feiler meg og det ga meg en god del svar på hvorfor ting var som de var. Det kan sies mye rart om diagnoser, og jeg sparer ikke akkurat på dem, tvert imot, jeg forsøker å kaste dem bak ryggen. Men akkurat i dag var det veldig greit å få en diagnose, en forklaring på hvorfor ting var som de var. Jeg slipper i alle fall å gå rundt å lure på om jeg inbiller meg alt, for det er vel det de fleste uten diagnoser til slutt begynner å tenke. For ikke å snakke om omverdenen.

Jeg har fått en haug med lange nåler stukket langt inni ryggen i dag for å smertelindre og jeg skal si det hjalp! Jeg kjenner ikke ryggen min lenger! Jeg ble også en smule svingstang i hodet men det gikk over etter en stund. Det har blitt satt opp en behandlingplan og bare tanken på at jeg kanskje kan få det litt lettere er nok til at jeg har lyst å slå dobbelt kollbøtte med skru!! Jeg får kanskje også sove til natten med nye medisiner!

Det er godt å få svar selv om noen av svarene ikke var så lystige. Nå vet jeg i alle fall mye mer!
Tenk.. at akkurat denne uken skulle det begynne en ny lege der og akkurat nå trengte jeg hjelp mer enn jeg noensinne har gjort i hele mitt liv. Man kan jo tenke på at det er tilfeldigheter men jeg tror nå på mirakler jeg da