torsdag 21. august 2008

Bloggsurfing

Bloggsurfing har blitt noe av det morsomste jeg kan gjøre hvis jeg har noen minutter til over. Hvis du lurer på hva det er så er det rett og slek å gå walk-about i andres blogger. Du starter med en blogg du kjenner. Så ser du om hun har noen linker til folk du ikke kjenner og ser på deres blogg. Deretter ser du på hennes linker og klikker deg videre og videre.
Plutselig er du i en annens liv og i en annen verden langt fra din egen. Det er som å dra på ferie på en måte.
Noen blogger er mere interessant enn andre. Det spørs hva man er ute etter og hva man liker. En ting er å gå på kortlager surfing, man får jo masse ideer og inspirasjon. Men av og til trenger jeg pause fra kreativiteten og da er det gøy bare å se hva andre blogger om.

Sjekk denne her. Hun har vært på marked og fotografert dyr og mennesker, og ellers er bloggen hennes fullt av hjem og hobby.
Og så pappa'n da, som lager alt mellom himmel og jord og som selger både spearmint såpe og puter og sylter jordbær og tar bilder. Ikke verst.
Og slik kan jeg fortsette og fortsette til jeg er helt firkanta i øynene menmett av inntrykk av å ha "reist" så mye og lenge.
Og du... det er gratis å reise på denne måten!

mandag 18. august 2008

Maias første skoledag


Helt klar til å dra på skolen, men nye klær og ny ransel.

Minuttene snegler seg av sted. "Skal vi ikke dra snart?"
Helt alene over den store skolegården men stor ransel og bankende hjerte. Frøydis står å tar imot med trygghet og et stort smil.


Rektor "snakker ikke som oss andre" i følge Maia. I følge mamma så skriver han ikke som oss andre heller (underforstått noen i vår familie) Denne sjarmerende hilsenen sto på tavlen da vi kom opp for å møte rektor på lærerværelset.

Lekser allerede første skoledag. Det skal bind på bøkene og man må tegne seg selv til tirsdag.

Bestefar var med. Dette er hans eneste barnebarn så det er hyggelig at han ville være med Maia på hennes første skoledag. Etterpå gikk de to ut på "by'n" for å spise.
Og slik skal de sitte, i en stor hestesko.

Dette er plassen ute i gangen som Maia har tingene sine på.
Blid og glad jente i klasserommet. De fikk i oppgave å tegne huset de bodde i og Maia er i full gang med oppgaven.

Ny skrivebok og nytt penal. Kan det bli bedre?

To små stoler, slitt ned etter utallige romper med maur i. Nå skal nok et kull få slite litt på den røde malingen.


Første skoledag;
Vi sto opp tidlig i dag alle sammen. Det var to spente jenter som skulle avgårde til første skoledag. Marte skulle til første skoledag etter en lang ferie og Maia skulle på sin aller aller første noensinne.
Det var nok ikke bare jeg som felte noen tårer der vi stod i skolegården og så våre små håpefulle spasere alene med stor ransel og nye sko over den store plassen og tok læreren alvorlig i hånden.
Og mens ungene stillte opp og avisen tok bilder av dem ble det nok knipset adskillig tusen bilder av foreldre og besteforeldre som hadde kommet for å være med på den store dagen.
Og så spaserte de på rad og rekke inn til klasserommet sitt og vi foreldre spaserte på rad og rekke opp til lærerværelset hvor rektor fortalte oss en del kloke råd å ha med oss på veien.
Deretter var det ned igjen til klasserommet hvor de satt fordelt på tre bord og tegnet huset sitt. Det glinset i nye penaler over det hele og atter en gang ble mange bilder knipset. Deretter var det utdeling av ABC og en sang, og så var det slutt.
Maia dro med bestefar til Ski og Peppes Pizza og koste seg der med mat og brus. Det ble kjøpt inn nytt bokbind også og etter en stund kom hun hjem igjen.
Nå er de aller første leksene unnagjort. Vi har satt bind på bøkene og hun har tegnet seg selv med skolesekk.
Om et par timer drar vi avgårde igjen og så skal vi ut å spise alle sammen på restaurant og kose oss.
Og i morgen er nok en dag. Maia's andre dag på skolen og nok en dag med filming når det gjelder Steins og mitt vedkommende. Snart blir det film med oss på TV!

søndag 17. august 2008

Dagen i dag går mot slutten

I dag var det sommer igjen. Et lite glimt og en følelse av å være varm og god i kroppen mens jeg klipte gresset. Det høres så fint ut å klippe gress. Vi har ikke gress, vi har mose med noen få gresstrå i. Men det trengs å klippes det også, så jeg gjorde det. Det sier vel sitt om næringsinnholdet i jorden her når det bare vokser mose her og når hverken gress eller ugress ser ut til å trives her. Jeg går rundt å drømmer om at et ukeblad eller tv-program som redder frustrerte hageeiere skal dukke opp på trammen her å tilby seg å redde hagen min. En drøm jeg har hatt i syv år, men det ser ikke ut til at den drømmen går i oppfyllelse. Så jeg må nok innse at enten må jeg godta moseplen og døde hageplanter eller gjøre noe skikkelig omfattende med tomten her. Jeg ser imidlertid for meg lemping og sjauing av tonnevis med kalk og gjødsel og vet ikke om kroppen min tåler det.

Men, uansett så er det et deilig tilfredstillelse å sjaue i hagen. Jeg vet at når jeg gjør det så må jeg betale for det i en uke etterpå med kropp som streiker og verker, men det er sååå verdt det. Bare å stå der med svette rennende nedover ryggen mens vepsene surret rundt meg og lukten av sommer snek seg inn i neseborene gjør at jeg har noe å leve for i mange måneder fremover.
Og så ble det så fint også. Vi fikk tatt ned en del bjerketrær, lempet ut mangfoldige kilo med singel i trappegangen opp mot terrassen og jeg fikk røsket opp i blomsterbedene.

Men det er også med en viss vedmod jeg gjør dette. For jeg merket på planter, trær og luft at det går mot høst nå. Det har kommet noe annet i luften de siste ukene. Den intense sommervarmen er ikke lenger her. Himmelen er mere mørkeblå, nettene er kaldere. Sommerplanter har for lengst avblomstret og jeg ser at tomatene er røde og gresskarene begynner å bli store og orange. Denne sommeren, i likhet med de foregående har gått så alt for fort. Hvor blir de av? Jeg synes jeg bare får gjort unna våronna i hagen før jeg igjen står der og konstaterer at høsten er i anmarsj.

I sted fikk jeg plutselig en lysende ide. Samtidig kan jeg jo overhodet ikke skjønne at jeg ikke har fått den ideen før, hvor har hodet mitt vært? Vi har en terrasse på 150 m2 og den består av mange etasjer og avsatser. En av avsatsene er overbygget og avskjermet. Der har vi aldri gjort noe spesiellt. Vi har hatt et bord og fire stoler der og det har egentlig vært et høl sånn rent utseendemessig ut. Så, plutselig slår det meg... jeg må benytte meg av denne perlen jeg har der! Jeg ser for meg å trekke taket innvendig med stoff jeg kan hekte på og av ettersom sesongene forandrer seg. Et lyst stoff som slipper lyset igjennom ovenfra. Og kanskje sette opp levegg på ene siden, eller kanskje to? Og hyller, planter, laterner og varmelamper. (Og helst vinne en million i Lotto også.... )
Jeg tror jeg skal kunne gjøre mye av dette selv, bortsett fra veggen da og jeg tror faktisk det kan bli kjempeflott. Kjenner jeg har lyst å kaste meg over prosjetet umiddelbart, imidlertid er det ikke en eneste butikk som er åpen klokken åtte på elleve på natten....

I morgen er det mandag. Og Maia skal ha sin første skoledag. Den lille jenta mi har blitt stor skolejente og den nye turkise skolesekken som bestefar har kjøpt står klar på rommet hennes. Hun er så stolt og spent. Nye skoleklær er kjøpt inn og i morgen skal både mamma, pappa og bestefar møte på skolen for å se den lille jenta vår gå opp til lektor og hilse på ham og læreren. Det blir et stort og tårevått øyeblikk tror jeg. Ikke så mye for henne som for meg som kommer til å grine et tåre eller to. Det er jo noe egent når siste barnet trår inn skoledørene for første gang. En epoke er over. En ny overtar.


.