lørdag 13. desember 2008

En veldig dårlig idé


Dårlig idé... virkelig dårlig.... Jeg kom på ideen i går at Maia kunne jo vekke oss begge to med Luciasang og lussekatter i dag. I fjor var jo jeg og begge ungene med, og vi vekket Stein, men nå skulle altså Maia klare bragden alene.
Og gjett om hun klarte det. Klokken syv (en lørdags morgen...gjesp!!!) kom det en hvitkledd frøken med lyskrone på hodet og lussekatter i en kurv inn til oss mens hun sang "Saaankta Luciaaaaa, Saaangta Lucia" om og om igjen... for resten av sangen husket hun ikke.

Og Stein og jeg som var langt inni drømmeland klarte så vidt å glippe på øynene og mumle" Ååå så fin du er!" stappe en bit lussekatt i munnen som vi sovnet med i munnen uten å svelge. Heldigvis så sovnet Maia også og vi lærte at neste år skal vi si et klokkeslett der det er lovlig å komme inn til oss å vekke oss på. Jeg fikk jo ikke tatt bilde av henne, så trøtt som jeg var, men dere kan jo tro hun var fin!

Og senere i dag var vi i lysmesse i kirken sammen med speiderne. Det var nostalgisk for oss to gamle speidere. Fint, masse fin sang, humor og stemningsfullt. Jeg klarer jo ikke å synge Deilig er jorden uten å grine så da fikk jeg grått litt i dag også....

Ha en fortsatt god Lucia alle sammen!


torsdag 11. desember 2008

Lussekatter

I dag er det lussekatt-bakedag. Jeg er fremdeles temmelig dårlig sånn rent fysisk så det eneste jeg har klart i dag er nettopp dette å bake. Jeg håper at ting snart vil snu etterhvert som ekle basillusker forsvinner ut av kroppen min og at kroppens systemer begynner å fungere normalt igjen.
Jeg fikk endelig brukt safranen jeg har fått av moren min. Det er virkelig årgangs-safran da hun fikk den enten da vi bodde i Africa eller Israel og det er noen tiår siden. Men da jeg knuste den i morteren så vellet lukten frem, og den farget deilig nydelig gul. Jeg har forresten jukset...bildet over er ikke fra min bakst. Min er gulere og større. Det ble nemlig megagiga lussekatter vi lagde. De hevet seg så skrekkelig at det nesten ble små lussekattbrød i stedet. Maia lagde noen fantasifulle noen som jeg aldri har sett maken til før, og nå gleder hun seg til at hun skal være Lucia for pappa til lørdag. Hvite kjoler og luciakrans har vi jo fra før.

Og ellers er hver eneste dag frem til jul belagt med hyggelig ting vi skal gjøre, Hadeland glassverk, julehuset i Drøbak, lysmesse, julegaveshopping, bakedag med venner, avslutning på dansingen, julemesse på skolen osv osv. Ungene gleder seg veldig til jul og det gjør vel jeg også igrunnen. Gleder meg til å ha nok tid til unger og mann, til lange frokoster med masse god mat, og kanskje også noen vinterturer ut i det fri?

lørdag 1. november 2008

Halloween

I går feiret vi Halloween etter alle kunstens regler. Det falt jo sammen med planleggingsdagen for skolen så Maia var hjemme med meg hele dagen. Vi fikk bakt "Avrevne barnefingre" og hult ut et helt svært gresskar! Deretter var det pynting av våre fagre mini-heks etter alle kunstens regler og så bar det avgårde til Halloween-fest hos et vennepar. Maia og de andre ungene fôr fra hus til hus med "knask eller knep" og fikk fort nok godteri. Det er så greit med Maia, hun synes det er nok etter en stund og trakter hverken etter å få fyllt opp haloweenkurven sin eller å stappe seg full til hun kaster opp. Det holder med litt godteri.Maia som veldig søt heks med stemmeforvrenger. Klar til å gå knaske eller knep.

Avrevne barnefingre med blod og gørr på. Nam-nam!


Og så var det å spise pølser og grønn potetmos, edderkopp kaker og Avrevne barnefingre før en stup trøtt Maia kom seg til sengs.
Tiny heksekatt og gresskaret vårt.

Marte feiret Halloween hos sin far sammen med noen veninner og jeg går ut i fra at hun også fikk stappet i seg masse godteri og fikk en god dag i går. Her er bilder:

torsdag 23. oktober 2008

Vi har fått oss katt



I dag gikk turen til FOD gården, en tur vi egentlig har planlagt i flere år, så vel gjennomtenkt er nå dette prosjekt: Katt. Vi hadde egentlig sett oss ut en bitteliten utrolig vakker pus, men fikk høre at den var veldig sky, så vi la litt det på hyllen. Vi vandret rundt blandt hauger med katter, store katter, feite katter, vakre katter, smidige katter, hoppende katter, lekne katter, hovne overlegne katter og malende katter. Hvordan i all verden skal man klare å bestemme seg? Vi kunne jo tatt alle sammen. Damen på FOD mente det gikk helt greit i og med at vi har et hus med 22 rom så kunne vi alle fall ha 22 katter mente hun. Vi er i så fall kvitt museproblemet tenker jeg.


Det var kjempevanskelig. Det var en gedigen, og da mener jeg GEDIGEN brande av en katt der på størrelse med et esel som var praktfull!! Han var helt grå og overlegen og ville blitt sjefen på hele Langhus i løpet av no time. Hadde han hoppet opp på fanget ditt for å bli kost med hadde du blitt flat.. Og det var to kosete frøkener som malte så høyt at jeg tror kanskje det ville blitt forstyrrende for tv-tittingen hvis de satte igang. Men akk så fantastisk skjønne og de havnet NESTEN hjem til oss. Og så var det Tiny da. En bitteliten grå frøken som satt lengst inni hjøret og lot som hun ikke var der. Som gjemte seg innerst i en krok og var fryktelig sky. Men Maia krabbet inn i buret dens og satt rolig og klappet den og den lot henne få lov. Og mens vi var der så gradvis kom hun ut, ja endog i det andre rommet! Og hun fulgte med hele tiden hva vi holdt på med men var fryktelig redd.

Og henne ble det.

Det var ett eller annet med det vesle vesenet som grep totalt om hjerterøttene til oss alle sammen, og jeg tror at med ro, fred og masse kjærlighet og tid så vil hun bli en fantastisk flott katt som er uredd og trygg.


Tiny kommer hjem til oss i morgen og det er noe vi alle ser frem til med stor glede.

mandag 8. september 2008

Dagen i dag

Grønt og gult i skjønn forening. Vi står midt imellom sommer og høst allerede.
Noen gikk av seg støvelen i leira.
Ops!! Noen gikk ut av begge sine støvler! Svaret kan bare vært: Maia!


Det finnes ingenting vakrere enn "Dag og natt".


fredag 5. september 2008

Mirakler skjer

I går var jeg hos legen for å se om det var noe mer som kunne gjøres med hensyn til min helsestilstand. Han ville sende meg til smerteklinikk. Jeg tenkte i mitt stille sinn at da kommer jeg vel inn dit etter at jeg har dødd av smerte engang om tre måneder, den pessimisten som jeg er av og til.. Men legen ringte smerteklinikken og hørte og så viste det seg at det akkurat hadde begynt en ny lege der!! Og han hadde ingen pasienter ennå heller! Så jeg fikk time allerede i dag! Jeg tenkte jo først at kanskje det var en ung jypling uten erfaring, men det er jo bedre enn ingenting (evig pessimist) men så viste det seg altså at det er en lege med tretti års smertebehandlings-erfaring som jeg skulle til!! (Tjohei!!)

Og det ble et bra møte. Jeg har nå fått en diagnose (til) på hva som feiler meg og det ga meg en god del svar på hvorfor ting var som de var. Det kan sies mye rart om diagnoser, og jeg sparer ikke akkurat på dem, tvert imot, jeg forsøker å kaste dem bak ryggen. Men akkurat i dag var det veldig greit å få en diagnose, en forklaring på hvorfor ting var som de var. Jeg slipper i alle fall å gå rundt å lure på om jeg inbiller meg alt, for det er vel det de fleste uten diagnoser til slutt begynner å tenke. For ikke å snakke om omverdenen.

Jeg har fått en haug med lange nåler stukket langt inni ryggen i dag for å smertelindre og jeg skal si det hjalp! Jeg kjenner ikke ryggen min lenger! Jeg ble også en smule svingstang i hodet men det gikk over etter en stund. Det har blitt satt opp en behandlingplan og bare tanken på at jeg kanskje kan få det litt lettere er nok til at jeg har lyst å slå dobbelt kollbøtte med skru!! Jeg får kanskje også sove til natten med nye medisiner!

Det er godt å få svar selv om noen av svarene ikke var så lystige. Nå vet jeg i alle fall mye mer!
Tenk.. at akkurat denne uken skulle det begynne en ny lege der og akkurat nå trengte jeg hjelp mer enn jeg noensinne har gjort i hele mitt liv. Man kan jo tenke på at det er tilfeldigheter men jeg tror nå på mirakler jeg da

torsdag 21. august 2008

Bloggsurfing

Bloggsurfing har blitt noe av det morsomste jeg kan gjøre hvis jeg har noen minutter til over. Hvis du lurer på hva det er så er det rett og slek å gå walk-about i andres blogger. Du starter med en blogg du kjenner. Så ser du om hun har noen linker til folk du ikke kjenner og ser på deres blogg. Deretter ser du på hennes linker og klikker deg videre og videre.
Plutselig er du i en annens liv og i en annen verden langt fra din egen. Det er som å dra på ferie på en måte.
Noen blogger er mere interessant enn andre. Det spørs hva man er ute etter og hva man liker. En ting er å gå på kortlager surfing, man får jo masse ideer og inspirasjon. Men av og til trenger jeg pause fra kreativiteten og da er det gøy bare å se hva andre blogger om.

Sjekk denne her. Hun har vært på marked og fotografert dyr og mennesker, og ellers er bloggen hennes fullt av hjem og hobby.
Og så pappa'n da, som lager alt mellom himmel og jord og som selger både spearmint såpe og puter og sylter jordbær og tar bilder. Ikke verst.
Og slik kan jeg fortsette og fortsette til jeg er helt firkanta i øynene menmett av inntrykk av å ha "reist" så mye og lenge.
Og du... det er gratis å reise på denne måten!

mandag 18. august 2008

Maias første skoledag


Helt klar til å dra på skolen, men nye klær og ny ransel.

Minuttene snegler seg av sted. "Skal vi ikke dra snart?"
Helt alene over den store skolegården men stor ransel og bankende hjerte. Frøydis står å tar imot med trygghet og et stort smil.


Rektor "snakker ikke som oss andre" i følge Maia. I følge mamma så skriver han ikke som oss andre heller (underforstått noen i vår familie) Denne sjarmerende hilsenen sto på tavlen da vi kom opp for å møte rektor på lærerværelset.

Lekser allerede første skoledag. Det skal bind på bøkene og man må tegne seg selv til tirsdag.

Bestefar var med. Dette er hans eneste barnebarn så det er hyggelig at han ville være med Maia på hennes første skoledag. Etterpå gikk de to ut på "by'n" for å spise.
Og slik skal de sitte, i en stor hestesko.

Dette er plassen ute i gangen som Maia har tingene sine på.
Blid og glad jente i klasserommet. De fikk i oppgave å tegne huset de bodde i og Maia er i full gang med oppgaven.

Ny skrivebok og nytt penal. Kan det bli bedre?

To små stoler, slitt ned etter utallige romper med maur i. Nå skal nok et kull få slite litt på den røde malingen.


Første skoledag;
Vi sto opp tidlig i dag alle sammen. Det var to spente jenter som skulle avgårde til første skoledag. Marte skulle til første skoledag etter en lang ferie og Maia skulle på sin aller aller første noensinne.
Det var nok ikke bare jeg som felte noen tårer der vi stod i skolegården og så våre små håpefulle spasere alene med stor ransel og nye sko over den store plassen og tok læreren alvorlig i hånden.
Og mens ungene stillte opp og avisen tok bilder av dem ble det nok knipset adskillig tusen bilder av foreldre og besteforeldre som hadde kommet for å være med på den store dagen.
Og så spaserte de på rad og rekke inn til klasserommet sitt og vi foreldre spaserte på rad og rekke opp til lærerværelset hvor rektor fortalte oss en del kloke råd å ha med oss på veien.
Deretter var det ned igjen til klasserommet hvor de satt fordelt på tre bord og tegnet huset sitt. Det glinset i nye penaler over det hele og atter en gang ble mange bilder knipset. Deretter var det utdeling av ABC og en sang, og så var det slutt.
Maia dro med bestefar til Ski og Peppes Pizza og koste seg der med mat og brus. Det ble kjøpt inn nytt bokbind også og etter en stund kom hun hjem igjen.
Nå er de aller første leksene unnagjort. Vi har satt bind på bøkene og hun har tegnet seg selv med skolesekk.
Om et par timer drar vi avgårde igjen og så skal vi ut å spise alle sammen på restaurant og kose oss.
Og i morgen er nok en dag. Maia's andre dag på skolen og nok en dag med filming når det gjelder Steins og mitt vedkommende. Snart blir det film med oss på TV!

søndag 17. august 2008

Dagen i dag går mot slutten

I dag var det sommer igjen. Et lite glimt og en følelse av å være varm og god i kroppen mens jeg klipte gresset. Det høres så fint ut å klippe gress. Vi har ikke gress, vi har mose med noen få gresstrå i. Men det trengs å klippes det også, så jeg gjorde det. Det sier vel sitt om næringsinnholdet i jorden her når det bare vokser mose her og når hverken gress eller ugress ser ut til å trives her. Jeg går rundt å drømmer om at et ukeblad eller tv-program som redder frustrerte hageeiere skal dukke opp på trammen her å tilby seg å redde hagen min. En drøm jeg har hatt i syv år, men det ser ikke ut til at den drømmen går i oppfyllelse. Så jeg må nok innse at enten må jeg godta moseplen og døde hageplanter eller gjøre noe skikkelig omfattende med tomten her. Jeg ser imidlertid for meg lemping og sjauing av tonnevis med kalk og gjødsel og vet ikke om kroppen min tåler det.

Men, uansett så er det et deilig tilfredstillelse å sjaue i hagen. Jeg vet at når jeg gjør det så må jeg betale for det i en uke etterpå med kropp som streiker og verker, men det er sååå verdt det. Bare å stå der med svette rennende nedover ryggen mens vepsene surret rundt meg og lukten av sommer snek seg inn i neseborene gjør at jeg har noe å leve for i mange måneder fremover.
Og så ble det så fint også. Vi fikk tatt ned en del bjerketrær, lempet ut mangfoldige kilo med singel i trappegangen opp mot terrassen og jeg fikk røsket opp i blomsterbedene.

Men det er også med en viss vedmod jeg gjør dette. For jeg merket på planter, trær og luft at det går mot høst nå. Det har kommet noe annet i luften de siste ukene. Den intense sommervarmen er ikke lenger her. Himmelen er mere mørkeblå, nettene er kaldere. Sommerplanter har for lengst avblomstret og jeg ser at tomatene er røde og gresskarene begynner å bli store og orange. Denne sommeren, i likhet med de foregående har gått så alt for fort. Hvor blir de av? Jeg synes jeg bare får gjort unna våronna i hagen før jeg igjen står der og konstaterer at høsten er i anmarsj.

I sted fikk jeg plutselig en lysende ide. Samtidig kan jeg jo overhodet ikke skjønne at jeg ikke har fått den ideen før, hvor har hodet mitt vært? Vi har en terrasse på 150 m2 og den består av mange etasjer og avsatser. En av avsatsene er overbygget og avskjermet. Der har vi aldri gjort noe spesiellt. Vi har hatt et bord og fire stoler der og det har egentlig vært et høl sånn rent utseendemessig ut. Så, plutselig slår det meg... jeg må benytte meg av denne perlen jeg har der! Jeg ser for meg å trekke taket innvendig med stoff jeg kan hekte på og av ettersom sesongene forandrer seg. Et lyst stoff som slipper lyset igjennom ovenfra. Og kanskje sette opp levegg på ene siden, eller kanskje to? Og hyller, planter, laterner og varmelamper. (Og helst vinne en million i Lotto også.... )
Jeg tror jeg skal kunne gjøre mye av dette selv, bortsett fra veggen da og jeg tror faktisk det kan bli kjempeflott. Kjenner jeg har lyst å kaste meg over prosjetet umiddelbart, imidlertid er det ikke en eneste butikk som er åpen klokken åtte på elleve på natten....

I morgen er det mandag. Og Maia skal ha sin første skoledag. Den lille jenta mi har blitt stor skolejente og den nye turkise skolesekken som bestefar har kjøpt står klar på rommet hennes. Hun er så stolt og spent. Nye skoleklær er kjøpt inn og i morgen skal både mamma, pappa og bestefar møte på skolen for å se den lille jenta vår gå opp til lektor og hilse på ham og læreren. Det blir et stort og tårevått øyeblikk tror jeg. Ikke så mye for henne som for meg som kommer til å grine et tåre eller to. Det er jo noe egent når siste barnet trår inn skoledørene for første gang. En epoke er over. En ny overtar.


.

fredag 15. august 2008

Snuppelinske snurrerier

Velkommen til Snuppelinske snurrerier. Min egen tankespinnblogg hvor det skal være plass til latter, tårer, tankefullhet og tankeløshet. Et sted hvor ting som opptar meg skal bli satt ord på når jeg føler for det.