Stearinlys og spikermatte!

De siste ukene har vært fæle. Rett og slett. Enkelte uker er rett og slett sånne man vil putte i glemmeboken. Gårsdagen gikk med å ligge med hodet under dyna og be til Gud om at jeg ville holde ut.
Smerter, skjønner du. Det er smerter som av og til tar livet av meg. Nesten. Jeg forsøker å være snill pike, stå på, presse meg til det ytterste og enda lengre, stille opp for den ene og den andre, sluker noen smertestillende i ny og ne for å kunne stå på enda mer og så tar jeg ikke hensyn til kroppen som for lengst har brølt seg hes i et forsøk på å få litt oppmerksomhet og litt respekt.
Snill pike syndromet. Hvor mange kvinner i min generasjon og forrige generasjon led ikke av det? Og det verste er at jeg ved min adferd sannsynligvis gir det videre til mine egne to jenter.  Ikke det at det er gæærnt å være snill. Det er absolutt en egenskap alle burde strebe etter å være, men det er galt når man er så snill at man til slutt nesten tar livet av seg selv for å gjøre andre til lags.

Tenk at jeg snart er femti år og fremdeles snill pike. Skulle tro at snart femti leveår skulle gitt mer et erfaringsgrunnlag som tilsa at jeg hadde lært nok til å sette ned foten litt oftere. Men nei da...
Vil jeg noensinne lære? Vil jeg noensinne bli så kjent med meg selv at jeg skjønner når nok er nok? Jeg aner ikke. Jeg forsøker virkelig hardt men så er det noe med at når hodet er friskere enn kroppen  og så vil hodet så veldig mye. Men kroppen klarer ikke å følge etter. Hodet har tusen ideer, planer, svære greier som jeg har lyst å gjennomføre. Ja, jeg kunne godt forandre hele verden. Jeg har millioner av ting jeg skulle ha gjort, og så durer jeg frem og hører ikke at kroppen knirker, roper, skriker og til slutt brøler.

Så ligger jeg der da. Igjen. Fullstendig utmattet. Har ikke sovet noe på fjorten dager. Har hatt to uker med kontinuerlig migrene, dag og natt. Sinnsvake nakkesmerter, armene fungerer ikke og jeg ligger og ber til Gud om å fjerne smertene før jeg tørner.

I dag våknet jeg med mindre smerter. Pusterom. Deilig. En veninne tok meg på luftetur med innbakt lunch. Og selv om jeg sjanglet etter en halv time, kaldsvettende og helt utslitt, så rakk jeg å kjøpe stearinlys og spikermatte.

Stearinlys er viktig når man føler seg dårlig. I et lite lys ligger minnet om tusen deilige kvelder, koselige minner om venner på middag, minner om speiderbål i ungdsomstiden, fyr i peisen, julaften, bursdagskaker med lys på, fyrverkeri og romantikk. Alt samlet i et eneste lysende liten flamme. Kanskje det er derfor jeg aldri kan få nok lys og lykter. Nå brenner det tre lilla lys på bordet hos meg. Vakkert!

Og spikermatte. Jeg har ikke umiddelbart noen gode minner om spikermatter annet enn et minne fra min barndom om en langhåret skjeggete fyr som luktet rart og som gikk rundt med en trebit med spiker i  under armen og forundret oss alle med å legge seg på den uten å bli gjennomhullet. Og med det stuntet tjente han noen små slanter. Nå har jeg ikke noen planer om å legge meg ned på spikermatte en lørdag midt på Karl Johan for å tjene noen penger, selv om jeg godt kunne trengt litt ekstra nå før jul, men jeg har tenkt å legge meg på den her hjemme.
Jeg har nemlig klokketro på den helsebringede effekten av å legge seg på seks tusen pigger, og da jeg fant spikermatten til den nette sum av 249,- så var det bare å slå til!

Nå har jeg ligget på matten til stor latter for mine to småtroll.  Jeg tror ungene ble litt imponert også. Over den gærne moren deres som lå på seks tusen pigger og attpå til  så ut til å nyte det! Og effekten? Bortsett fra seks tusen hull i ryggen så fikk jeg  igang blodsirkulasjonen i ryggen. Føler meg varm og god og myk helt fra rumpa og opp i nakken. Føler meg avslappet, og det føles godt. Tro  kan flytte fjell. Spikermatte kan lage mange hull.

Workshop

I dag har jeg vært på danseworkshop på Skedsmo Western Club med Daniel Trepat og Raymond Sarljemin som instruktører. Det var første gang jeg har danset med andre lærere enn de som underviser oss på  Buckaroo, i alle fall når det gjelder linedance. Jeg har jo danset magedans med mangfoldige nasjonale og internasjonale instruktører, men det blir liksom noe annet.

Vi var igjennom fem danser på noen få timer, og jeg må si at på et par av dansene hadde jeg problemer med å følge med, det gikk nok litt for fort frem i forhold til mine linedance kunnskaper. Men det gjorde liksom ingenting, for jeg koste meg hele tiden, gjorde mange nye erfaringer, både om meg selv og om måten andre underviser på og lært noen nye kule danser. Dog trengs det nok litt mere øving, Sier ikke mer.

Jeg må bare si at det var en fryd å se på alle de fantastisk dyktige danserne som var på kurset. Det var utrolig gøy å se og jeg er dypt imponert over nivået på danserne der.

Her er Heaven in my Woman's eyes av Daniel Trepat.


It's you world med Daniel Trepat og Craig Bennett lærte vi også!


Future sex av Raymond Sarlemijn og Roy Verdonk danset vi også:

Dumt

Selv om linedance er så morsomt så har jeg i dag fått restriksjoner på dansingen min. I og med at jeg har så mye skader i nakken får jeg ikke lov til å danse til hurtigste dansene med mye hopp og sprett da jeg blir enda verre, og joda... det har jeg kjent. Etter mandagens nokså iherdige dansing i hurtig tempo med mye hopp og sprett har jeg vært helt sengeliggende med grufulle smerter i nakken og hodet.

I dag har jeg derfor ikke danset, forsøker derimot å ta det med ro og bli frisk så jeg kan bli med på lørdagens workshop med Daniel Trepat og Raymond Sarlemijn på Skedsmo Western Club.

Love Bug og Swing ! Sweet Pussycat

I dag lærte vi to nye danser:  Love Bug og Swing Sweet Pussycat.
Det er alltid så gøy å lære noe nytt, nye stegkombinasjoner, nye stiler osv selv om jeg sliter meg ihjel med dansene fra forrige uke fordi jeg ikke fikk vært på repetisjonen og heller ikke øvd noe hjemme grunnet sykehusinnleggelse og dårlig helse. Jeg satser på at jeg kommer til å klare å få danset litt i uken som kommer så jeg får inn disse dansene i "systemet" mitt. Jeg hater nemlig å stå å kope på et dansegulv og ikke skjønne bæret....

Det er flere gode og mindre gode videoer på Love Bug. Jeg har trukket frem en av en svens gruppe;


Og en annen som tar for seg koreografien i små skritt, dog litt annerledes enn vi lærte den da de har noen variasjoner på annen hver vegg som ikke vi lærte, uten at det har noen større betydning.




På videregående begynte vi å lære Swing Sweet Pussycat, den går utrolig kjapt, er utrolig gøy og jeg gleder meg til jeg klarer å få stokket beina litt bedre enn jeg klarte i kveld.





Eller du kan se denne

Mama, take me home og Double Trouble

En ting kan man med sikkerhet si om meg og det er at jeg i alle fall er veldig ivrig med denne dansingen min. Jeg ble kjørt med ulende sirener og blålys til Rikshospitalet i går med skikkelig pusteproblemer. Virkelig sånne nå-dør-jeg-jeg-blir-kvelt problemer hvor du må bruke absolutt alt du eier og har muskler for å få inn luft i lungene for deretter å bruke like mye for å puste ut. Så viste det seg at det var en virusinfeksjon som hadde gjort at slimhinnene i strupen var blitt så hovne og passasjen så smal at det var det som kvelte meg kombinert med en god del slim og dritt jeg fikk hostet opp.

Men kortison reddet meg, for en utrolig effekt! Og i dag fikk jeg slippe hjem igjen, men en god del kortison i vesken og i blodet.
Så da var det bare å slenge seg på dansingen selv om jeg var utslitt, svingstang, matt og trett. For jeg har lengtet et halv år på å lære " Mama, take me home" og ikke tale om at jeg skulle gå glipp av denne!! Synes den bare er så utrolig kul!!!! Bare for å ha sagt det, så er det kun denne dansen og Double trouble jeg danset i dag, jeg sto over resten. Er ikke helt dum heller da...



Og når jeg først var igang så måtte jeg jo ha med meg Double Trouble også! Det er en dans som er såpass utfordrende at den er gøy å danse. Jeg elsker utfordringer på dansesiden, for følelsen av seier når du endelig klarer det er så utrolig stor! Nå danset vi den på nedsatt hastighet i dag og målet må jo være at vi etterhvert klarer å danse den på full hastighet. Hvis det er fysisk mulig da!

Jeg finner ikke en eneste video med Double trouble, hvis noen vet om noen blir jeg glad for å få vite det, så jeg kan legge det ut.

Svineinfluensa

Bare navnet gjør at jeg tenker både på sofagriser, krøllet hale, snyteskaft og alle andre morsomheter jeg fikk servert da jeg og resten av familien minus Maiamor lå syke i august i det som alle trodde var svineinfluensa. Muligens kan det ha vært abstinenser etter ferieslutt vi led av, hvem vet. For ikke en eneste lege ville ta i oss og diagnosen ble stilt via telefon. 
Uansett hva det var, så overlevde vi alle sammen. Det var en mild influensa og ikke den typen som har etterlatt undertegnede som et utslitt ribbeduftende vrak under julegranen i romjulen med 40 i feber og fantasier om julenisser og engler daler ned i sjul.

At Maia minstemann forble like frisk selv om vi andre lå og hostet løs lungene våre var et lite mirakel ,men så er jo hele den ungen et eneste stort mirakel også da.

Imens har svineinfluensahysteriet antatt større høyder. Nå vet folk knapt om det er svineinfluensaen eller vaksinen som kommer til å ta liv av dem. Overskriftene i avisene har blitt mer og mer fantastiske og kaoset og usikkerheten blandt folk er uten ende.
For hva skal man tro?

Først skal vi vaksinere oss, alle sammen. Så er det bare de syke og eldre, men så er det de gravide også. Men det kan jo hende de dør av det, eller overlever. Det er de sannelig ikke sikre på. Og selv om man blir vaksinert kan man få influensaen, og hva er vitsen da?

Vaksinen skal redde nordmenn og millioner av vaksiner er innkjøpt. Men så vil åtti prosent av befolkningen ikke ha den for deretter å snu til at åtti prosent vil ha den. Men når min mor på sytti år går for å få den, får hun beskjed om at hun er for gammel. Mister man menneskeverdet når man er over sekstifem? Ikke verdt å spare på? Jeg bare spør jeg, for uten min mor så hadde vi andre knapt overlevd slik som hun står på å hjelper oss alle sammen. Hun har fire barn og snart ti barnebarn og stiller opp dag og natt for at vi andre skal klare tidsklemma og svineinfluensaen. Men når det kommer til stykket er da altså ikke verdt å reddes?

Jeg tør ergo ikke engang stille meg opp i kø jeg da. For jeg er jo bare mamma til to og uføretrygdet. Verdien min må jo være minimal. Jeg klarer jo til tider knapt å komme ut av sengen på våte kalde dager så jeg blir nok plassert helt bakerst i køen.

Ille er det jo også at du kan få dette svineriet flere ganger. I alle fall påståes det. Den ene uken. Neste uke kan man ikke det. Men så er det ikke sikre likevel og kanskje kan man få det selv om man er vaksinert også. For elendigheten kan jo mutere og stakkars oss da!!!

Imens sitter jeg nå her med feber, sår hals, hodepine og verking i kroppen nok en gang. Maia minstemann har også gått i hi under dynen med feber og de samme symptomene og så kan man jo bare lure på om det er svineinfluensa denne gangen, eller den forrige, eller både og eller ingenting. For ingen leger vi ta i  oss, ingen vil ta blodprøver av oss heller.
Og neida... det har verken grodd ut svinehale eller svinebust eller snyteskaft på noen av oss. Men sofagriser... ja det har vi alltid vært.

Burnin love

Torsdag og tre timers dansing! Jippi!!!! Fikk jo virkelig forsøke om svettekjertelene virket i dag, og det gjorde de! Fant også ut at jeg har en muskel på undersiden av venstre fot på yttersiden som jeg aldri har visst om før, den fikk nemlig virkelig trent seg i dag under "Burnin love"! Jeg og flere med meg høres vel ut som et eneste klagekor etterpå, så mye rare vondter vi fikk av å danse denne dansen, men gudbedre så moro det var selv om vi følte oss 180 år!
Egentlig er jeg fryktelig gammel, jeg ser bare så fordømt godt ut! haha!!
Vel, her er i alle fall en temmelig god vido på denne dansen. Først en kjapp gjennomgang av stegene og deretter med musikk. Enjoy!



Ja, og mens du er igang med å myse på Burnin love så sjekk ut denne unge gutten her danser da. Utrolig godt gjort og med utrolig attitude og  publikumsdekke!